O Jesus, for din alterfot
O Jesus, for din alterfot.
Nattverdssalmen O Jesus for din alterfot er skrevet av Petter Dass og utgitt i 1715, postkumt etter hans død. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 698 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 639 med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS);
O Jesus, for din alterfot
vi kommer her og kneler
og søker liv og helsebot
for våre syke sjeler.
Vi kommer på ditt guddoms ord
som giester til ditt bryllupsbord
og mettes av din manna;
gi oss en salig smak derpå,
at til din pris vi synge må
et frydfullt Hosianna.
Petter Dass-salmen O Jesus for din alterfot er skrevet som en forklaring til Martin Luthers Lille Catechismus. Originalsalmen har i alt 34 strofer. Den kom inn i de norske salmebøkene gjennom Magnus Brostrup Landstads bearbeidelse av salmen. Til grunn for hans salme O Jesu! for din Alter-Fod ligger strofe 1, 26, 21 og 32-34. (Rynning). Salmen ble tatt med i Landstads Kirkesalmebog som nummer 58. Nynorskversjonen av salmen tar utgangspunkt i strofe 1, 26, 33 og 34 og denne utgaven finner vi i Nynorsk Salmebok som nummer 549. Norsk Salmebok har salmen på bokmål og siterer for øvrig de samme strofene som hos Landstad. Salmeboken har plassert salmen under ”Nattverd”.
Vi siterer strofe to (NoS):
En større skatt ei ønskes kan
av alt vi her kan have,
enn at vår Frelser, Gud og mann,
oss gives til en gave.
Han sier så, vår himmelvenn:
«Det er mitt legem, ta det hen,
mitt blod som her deg skjenkes!»
Vi får ham selv, slik som han er,
vi får ham helt, vi får ham her.
Hva større kan vel tenkes?
Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din alterfot. Salmen har her fire strofer. Vi finner originalsalmen til Petter Dass i Katechismus- Sange fra 1695 som forklaring til nattverden: ”Alterens Sacramente - Den første sang: Om Brødet og dets Indstiftelses Oord, saa liudende: I den Nat, da vor HERRE JESUS Christus blev forraad, toog hand Brødet, etc”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Men om jeg ikke kan forstå
Guds vei og skjulte måte,
hans ord jeg trygt vi lite på
og la vår Herre råde.
En fattig gjest har og et rom
i Herrens hus og helligdom,
min Jesus der meg møter;
om ikke straks jeg ser hans vei,
han dog meg arme synder ei
fra nådebordet støter.
Salmen er også sitert i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 781 med syv strofer. Her er den bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Vi finner strofen som strofe fem: ”Men om jeg ikke kan forstå / Guds vei og skjulte måte, / hans ord vil dog jeg stole på / og la Vår Herre råde. / En fattig gjest har og et rom / i Herrens hus og helligdom, / min Jesus der meg møter. / Om ikke straks jeg ser hans vei / han dog meg arme synder ei / bort fra sitt bord utstøter”. Denne versjonen er faktisk enda mer trofast i forhold til den opprinnelige utgaven av salmen. ”Originalen går slik: ”Men om jeg ikke kand forstaa Guds Vey og skiulte Maade, / Jeg tviler dog der intet paa, / Men lader HERren raade. / En simpel Giest har og et Rom / I HErrens Huus og Helligdom, / Min JEsus mig der møder, / Om jeg ey lige veed Hans Vey? / Hand dog mig arme Synder ey / Bort fra sit Bord udstøder”.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Pris være deg for hver en gang
du ville brødet dele!
Pris være deg som hjalp av trang
når synd oss ville kvele!
Gud Fader selv til evig tid
velsigner deg for korsets strid;
du bar vår syndebyrde,
du lydig helt til døden går
og løser det fortapte får
fra den oss ville myrde.
Petter Dass er representert med tre salmer i den danske salmeboken. Det er salmene Herre Gud! Dit dyre navn og ære , Om alle mine lemmer og Dit minde skal, o Jesus, stå. På svensk er det kjent fem salmer av ham: Herre GUD! dit dyre Navn og Ære , Kristus kom med vann og blod , Om alla mina lemmar , Solen på himmelen slöt sina ögon og Välsignad är du, Jesus Krist. Men det ser ut til at det bare er Herre Gud ditt dyre navn og ære (I Herren Lever 1977 som nummer 806) som har slått igjennom i salmebøkene her. John Stene skriver for øvrig om salmen O Jesus for din alterfot at ”om den tør det sikkert sies at det er en av de dypeste og innerligste salmer vi har”.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av åker er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor det brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle.
Leif Haugen. Bergen, 8. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E. Rynning (1967), s. 234
Tobias Salmelid (1997), s. 307
John Stene (1933), s. 42
Salmen Å Jesus, for din altarfot på Wikipedia
Velsignet vær, O Jesus Krist
Velsignet vær, O Jesus Krist.
Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med fire strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.
Det er M.B. Landstad som har tatt denne salmen inn i salmeboken. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 355 under ”1. Påskedag”. Opprinnelig het salmen Ach Jammer, Nød, Ach Hierte-Saar. Landstad moderniserte forkortet salmen til fem strofer der han tok med strofe 19-20 og 23-25 fra originalversjonen.
Vi siterer strofe to (NoS):
Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!
Landstads reviderte salmebok oppgir Maria hun er en jomfru ren som tone til salmen. Den samme melodien benytes også i Nynorsk Salmebok. Her er salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og tittelen er Velsigna ver, du Jesus Krist. Vi finner salmen som nummer 274 med fem strofer. I Norsk Salmebok er tonen byttet ut med en melodi av Johan Varen Ugland fra 1972.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Takk, Jesus, som mitt siste sted
vil med din hvile pryde.
Jeg skal en god og hellig fred
for din skyld engang nyte,
når man skal legge mine ben
blant torv og sten,
hvem tør min søvn da bryte?
Salmen har 25 strofer i originalversjonen. Tittelen er Den Fierde Sang: Piint under Pontio Pilato, korsfest, død og begraven. Vi finner salmen i Petter Dass sine Katechismus- Sange fra 1695 som forklaring til den andre trosartikkelen.
Vi siterer strofe fire (LR):
Så glad som jeg til senge går
når jeg er trett av møye.
Så glad jeg og min grav attrår
når Gud vil stunden føye,
å lute så mitt hoved ned
i Herrens fred
med rolig lukket øye.
Salmen er en god del bearbeidet for å passe inn i vår tids språk. Men forandringene er ikke større enn at vi klart kan se at det er den samme salmen vi har med å gjøre. Den opprinnelige strofe 25 går da slik: ”Med dig skal da min Kiøds Skavank / I Graven lukkis inde / Jeg skal opreysis klar og blank / Men den skal slet forsvinne / Den skal som Røg og Damp forgaa / Jeg skal opstaa / It bedre Land at finde”.
Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):
Med deg skal da mitt legems mén
i graven lukkes inne.
Jeg skal oppreises klar og ren,
hver brist skal da forsvinne,
det gamle skal som røk forgå,
jeg opp skal stå
et bedre land å finne!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 292
Tobias Salmelid (1997), s. 413
Johan Stene (1932), s. 42
Salmen på den frie salmebloggen
Salmen Akk jammer nød, akk hjertesår i original
Kommentar til salmen på Wikipedia
Om alle mine lemmer
Om alle mine lemmer.
Salmen er skrevet av Petter Dass i 1704. Den er forkortet og bearbeidet av Morten Eskesen i 1881. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 529 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 727 med seks strofer. Under temaet ”Sykeleie, død og jordeferd”. NoS har derimot plassert salmen under ”Kirken og de helliges samfunn”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Om alle mine lemmer
var fylt av bare sang,
om de så høyt istemmer
at det i skyen klang,
og sang jeg dag og natt,
jeg kunne ei gjengjelde
med takk Guds rikes skatt.
Vi finner mange salmer av Petter Dass både i norske, svenske og danske salmebøker. Men tekstene er opprinenlige ikke skrevet som salmer. Det er vel kanskje mer riktig å kalle dem for læresanger eller kristelige viser. For at tekstene skulle kunne fungere til kirkebruk måtte de moderniseres. Det gjelder både språket og den barokke billedbruken. Salmen Om alle mine lemmer er således også kjent under tittelen Petter Dass til sine Sognefolk. Her skildrer han sitt liv fra ungdom til alderdom og tar avskjed med sin menighet i Nordland.
Vi siterer strofe to (NoS):
Jeg vil min pris frembære,
o store Gud, til deg!
Deg være lov og ære
fordi du kalte meg,
og talte meg blant dem
som ved din store nåde
hos deg har fått sitt hjem.
Originalteksten har 36 strofer og er altså skrevet som dikterens testamente. Den handler om Petter Dass sin oppvekst og hans videre yrkesliv. Han ser at livet går mot slutten og avslutter visen med en bønn for menigheten på Helgeland.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her.
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!
Salmen Om alle mine lemmer står som nummer 564 i Nynorsk Salmebok. Her er tittelen Um alle lemer mine. Salmen er sitert med seks strofer i Anders Hoveds oversettelse. Den står plassert under temaet "Sjukdom og daude og jordferd". Oversettelsen har tatt utgangspunkt i de samme strofene som vi finner i Landstads reviderte salmebok.
Vi siterer strofe fire (NoS):
La livets kilde flyte,
så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde
mens tider farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne
inn i din faderfavn.
Norsk Salmebok har sitert salmen med strofe 10, 7, 29, 30 og 36 i omskrevet og forkortet form. I Landstads reviderte salmebok finner vi strofe 10, 11, 5, 28, 29 og 30 av den originale salmen (Rynning). Det merkelige er at salmen i de to norske salmebøkene er to forskjellige salmer selv om de tar utganspunkt i den samme originalen. I NoS er salmen en lovsang om menigheten, mens den i LR nærmest er en begravelsesalme. I Norge benyttes også NoS-utgaven til bryllup. Salmen ble for øvrig oversatt til svensk av Anders Holmberg i 1991. Her er tittelen Om alla mina lemmar.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Vår sang skal deg opphøye,
o Gud, som alt formår,
du ser oss med ditt øye
hvor vi i verden går.
Når vi har endt vår gang,
skal nye røster heves
og synge Sions sang!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 240
Tobias Salmelid (1997), s. 212-213
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 432-437
Salmen i originalutgaven
Salmen på Danske Salmebog Online
Om alle mine lemmer på Wikipedia
Oppdatert 10. mars 2011
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i savn må være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.
Det er strofe en, fem og åtte av salmens i alt 16 strofer vi finner i NoS. Den er mesterlig bearbeidet og forkortet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1909. Salmen hadde undertittelen Helliget vorde ditt navn, og er altså en forklaring til andre bønnen i Fader Vår. Vi finner salmen som den andre sangen i Katechismus- Sange fra 1695. Men ved at salmen er skåret ned til bare tre strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.
Vi siterer strofe to (NoS):
Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler -
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.
Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i geneasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Strofe to går slik i modernistert språk: ”Gud er Gud, om alle land lå øde / Gud er Gud, om alle mann var døde / Om folk forsvimler / i Herrens himler / utallig vrimler / som slår på cimler / hin søde”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal til like.
Hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 104
Tobias Salmelid (1997), s. 162
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 906
Solen på himmelen lukket sitt øye
Solen på himmelen lukket sitt øye.
Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunne
begge de soler som syntes forsvundne.
Halleluja! Halleluja!
En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.
Vi siterer strofe to (NoS):
Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg Kriste tilføyes,
ti ved oppstandelsen ble det bekjent
at du Guds Høyestes Sønn monne være
som over fienden seiret med ære.
Halleluja! Halleluja!
Den norske presten, forfatteren og salmedikteren Petter Dass levde fra 1647-1707. Han ble født på Herøy i Nordland. Faren var av skotsk opprinnelse, moren var datter av en fogd på Helgeland. Petter Dass mistet sin far allerede i 1653 og han vokste opp hos sin onkel som var prest i Nærøy i Nord-Trøndelag. Han kom til Bergen for å gå på skole i 1660 og ble her i seks år. I 1666 reiste Petter Dass til København for å studere teologi. Etter avsluttede studier vendte han hjem til Norge og ble huslærer hos presten i Vefsen i 1669. Han ble senere gift med prestedatteren og de fikk to barn sammen. Fra 1673 var Petter Dass kapellan på Nesna før ham i 1689 og frem til sin død i 1707 var sogneprest i Alstadhaug i Nordland.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår,
hva er om tre dages forløp å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja! Halleluja!
Petter Dass regnes som “den moderne poesis far.” Som dikter tilhører han barokken og fikk stor betydning som salmedikter og religiøs folkeoppdrager. Det er likevel Nordlands Trompet som blir regnet som hovedverket til Petter Dass. Her beskriver han liv, folk og natur på Helgelandskysten i Nordland. Men bare noen ganske få av Petter Dass sine verker ble utgitt i hans levetid. Det gjelder bl. a. leilighetsdiktet Den Norske Dale-Viise (1683). Til hans viktigste litterære produksjon regnes Aandelig Tidsfordriv (1711), Katechismus-Sange (1714), Trende bibelske Bøger (1723), Evangelie-Sange (1723) og Nordlands Trompet (1739). Blom Svendsen (1959) skriver at “en kjenner til 238 folketoner til hans dikt.”
Vi siterer strofe fire (NoS):
Aldri er kornet i mulden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
som lå bedekket med vinter og sne.
Så skal og blomstre de smuldrede kroppe
som vi forvisnet i støv lot innstoppe.
Halleluja! Halleluja!
Norsk Salmeleksikon (1967) viser til 10 salmer etter Petter Dass. Aanestad (1962) nevner 7 salmer av ham. Blom Svendsen skriver at det er 7 salmer av Petter Dass i Landstads reviderte salmebok, mens han i Nynorsk Salmebok er representert med 5 salmer. Lundes sang- og salmeleksikon (1997) nevner 10 salmer av Petter Dass, hvorav 7 av dem er å finne i Norsk Salmebok (1985). I den danske salmeboken finner vi tre salmer av Petter Dass (nr 7, 8 og 473). Som den beste og mest kjente salmen etter Petter Dass, regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal av jorden de døde tre frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, vil der og vokse grene.
Salighets frukter vil du oss forlene!
Halleluja! Halleluja!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
Rynning (1967), s. 340
Salmelid (1997), s. 62-63
Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Aasmundtveit (1995), s. 48-49
Innlegg på bloggen!
1. Jesus er det beste navn.
2. O Hellig Ånd, jeg gjerne deg.
Disse er allerede publisert:
1. Det folk som på jorderik bygge
2. Kom alle folk som med sorgen må slite
3. Kirken er til moder kåret
4. Gud, jeg tror og det bekjenner
5. Verden i det onde ligger
6. Den ljuse dag går under
7. Hør nå godt nytt som på jorderik hendte
8. Om Petter Dass
9. Kristus kom med vann og blod
10. O Jesus, for din alterfot
11. Velsignet vær, O Jesus Krist
12. Om alle mine lemmer
13. Herre Gud, ditt dyre navn og ære
14. Solen på himmelen lukket sitt øye
15. Ditt minne skal, o Jesus, stå
16. Gud være lovet bredt og vidt
17. Kom hit de folk i landet bo
18. O, Herre la ditt rike
19. Gjør godt mot dem som deg vil hate
20. 3. Likesom alle fra skapelsens vorden.
21. Hør, alle himler
22. Å hvor er så god en hyrde.
23. De kommer til Jesus Guds herlighets tolk.
LH
Salmer av Petter Dass.
Norsk Salmebok:
|
1. Hør nå godt nytt som på jorderik hendte (NoS 92)
En stamme på tre salmer er felles for disse tre salmebøkene. De tre lutherske salmebøkene har 11 salmer av Petter Dass. I tillegg finner vi to salmer av Petter Dass i Salmer 97. 1. Herre Gud, ditt dyre navn og ære (308, 309, 310)
|
|
