De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Den opprinnelige tittelen er Det fortabte faar og vi finner salmen i Evangelie-Sange under ”Tredie søndag efter Trinit.” Evangeliteksten oppgis slik: "Evangelium Luc. 15. C. v. 1" og melodien som: Ah lefvende Gud jeg bekiender for dig.
Vi siterer strofe en (bearbeidet):
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
Av tollere så vel som syndige folk
De søkte å finne sin salighets trøst
Få høre hans munn og livsalige røst.
Evangelie-Sange inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeåret og består av hele 74 sanger. De er mer bundet enn Katekismesangene og de fleste av Evangeliesangene er betydelig kortere enn andre dikt som Petter Dass har skrevet. Salmen for 1. nyttårsdag er for eksempel på bare to strofer. Salmen De kommer til Jesus Guds herlighets tolk er på ti strofer.
Vi siterer strofe to (bearbeidet):
Men det gjorde de fariseer ei godt
De knurret mot Jesus med hånende spott
Hva har du med toller og syndere grov,
Hva har med dem for et spisebehov.
Prekenteksten for denne søndagen finner vi igjen som dagens tekst for 4. søndag etter pinse: ”Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.' Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»” (Luk 15, 1-10).
Vi siterer strofe tre (bearbeidet):
Men frelseren til at gjendrive den sak
En lignelse førte subtilig for dag
Han sier: Om noen blant dere dog var
Så rik var av får, han av hundre de har.
Et av poengene med Evangeliesangene var å gjengi evangelieteksten så nøyaktig som mulig. Det blir således helt galt når hymnologer kritiserer denne diktningen for ikke å tilføre tekstene noe nytt. Vi vil derfor hevde at Petter Dass ikke har skrevet noe mer platt eller mindre verdifullt i disse sangene. En gruppe studenter ved Høgskolen i Vestfold har kjennetegnet salmene hans slik: ”Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem så uhyre populære, var både den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.”
Vi siterer strofe fire:
Om det seg hendte at et lam kom bort,
Forvildet paa klippen, mand veed iche hvort,
Skull' hand æj forlade de nitti og ni
Og straxen omrende paa vildene sti.
Et annet siktemål med Evangeliesangene var å hjelpe folk med stoff til husandaktene. Den fullstendige tittelen på sangene var da også Evangelier, sangvis forfattet wdi beqvemme Melodier. Med dette mente trolig også Petter Dass at sangene skulle hjelpe folk til å forstå innholdet i evangeliene. Dette var ikke innfløkte fortolkninger av bibeltekstene, men folkelig forklaring og gjenfortelling i et språk som folk kunne forstå. At diktene også var sangbare i melodier som folk kjente, hjalp folk til å huske og ha nytte av tekstene på en helt annen måte enn bare tekstlig utleggelse.
Vi siterer strofe fem:
Hand søger og leeder i huler og graf
I refver og gruber, og lader æj af
Indtil hand ophitter det hannem frakom
Og naar det er fundet, da vender hand om.
Men som vi ser, Petter Dass klarer ikke helt å binde seg til teksten slik som hans forgjengere og samtidige forfattere innen denne litterære generen. ”Hans slevstendighetstrang har stadig på en rekke punkter brutt med genrens prinsipper, og åpnet for en mer original innsats”, skriver Hans Midbøe i sin bok om Petter Dass. Med unntak av de tre første strofene har vi likevel valgt å sitere salmen ut fra originalen for å vise nærheten til bibeltekstene i denne dikformen.
Vi siterer strofe seks:
Hand legger det paa sine skuldre med lyst
Og kalder sin' grander med glædelig røst
O glæder jer alle, jeg hafuer igjen
Opfundet mit faar, som forvildet vaar hen.
Bibelteksten i 2005 versjonen går slik: ”Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort'. Det er liten tvil om at Petter Dass har fått frem hovedpoenget i fortellingen om det fortapte får. Vi ser gleden over å ha funnet igjen den sauen som var mistet. Alle er like verdifulle og selv om det er 99 igjen blir ikke gleden fullkommen før alle 100 er samlet.
Vi siterer strofe syv:
Saa siger jeg eder, i himmels pallatz
Er ofuer en synder langt større coratz
Som gjør poenitentze, og vender sig om
End ofuer et hundret retfærdig' og from'.
På samme måte ser vi en klar forbindelse mellom strofe syv i salmen og det tilsvarende bibelavsnittet: ”På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Jesus fortalte en lignelse og det er egentlig menneskes frelse det er snakk om. Det er større glede i himmelen over en synder som vender om enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Ordet coratz betyr for øvrig glede eller oppmuntring.
Vi siterer strofe åtte:
Ja dersom en qvinde med penninger ti
Forliser dend ene, beholder de ni,
Hvad mener I? skull' hun æj feye sit huus
At søge sin penge med tendendis lius?
De tre siste strofene omhandler kvinnen som hadde mistet en sølvpenger. Det er en hel daglønn på den tiden det er snakk om her. Vi siterer skriftavsnittet: ”Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' ”
Vi siterer strofe ni:
Ja visselig søger hun flittelig om
Indtil hun paakommer det hemmelig rom
Hvor skillingen ligger, dend hun hafuer mist
Saa kalder hun sine naboersker vist:
Det legges også inn noen nye elementer i teksten her. For det første så ser det ut som Petter Dass har puttet mynten i et annet rom. Og det er mer enn det også. Kvinnen har lagt mynten i et rom som hun siden har glemt. Men plutselig husker hun det hemmelige rommet og da finner hun mynten. Det blir derfor ikke den mistede mynten, men den bortkomne pengen. Dermed får også denne teksten et nytt perspektiv. Gud glemmer oss ikke og han gleder seg når vi vender om fra vår villsomme vei.
Vi siterer strofe ti:
O fryder jer alle min' søstre bekandt
Min bortkomne penge jeg lychelig fant
Saa skal og Guds engle sig glæde med fryd
Naar synderen vender sig fra sin u-dyd.
Leif Haugen. Bergen, 7. april 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Salmen i original
Å hvor er så god en hyrde
Å hvor er så god en hyrde.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.
Vi siterer strofe en (ES):
Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.
En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Johannesevangeliet: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.” (Joh 10, 11-16).
Vi siterer strofe to (ES):
For når ulven da begynner
Gjør han en forvirret splid
Noen får han river synder
Andre spredes hit og did
Men o kjære, Jesus Krist
Du vår beste hyrde visst
Dine får du kjenner alle
Og lar deg dem vel befalle.
Salmen står også i Petter Dass - Samlede verker III fra 1692. Disse ble ikke utgitt i Petter Dass sin levetid. Han opplevde bare å få publisert et dikt før sin død. Det var Dølevisen. Til overskrift på salmen, som vi har kalt Å hvor er så god en hyrde, var 2den Søndag efter Paaske Evangelium Joh. 10 . C. V. 11 Dend goede Hyrde.
Vi siterer strofe tre (ES):
Likesom den himmelfader
Deg erkjenner for en sønn
Du deg og dertil forlader
At han er din fader skjønn
Likeså det også går
Med ditt hjertenskjære får
Du best kjenner alle dine
For du for dem lot deg pine.
Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe i den vakre salmen O Herre! La ditt rike som går slik: ”La all din hjord seg glede! / Dens hyrder du beklede / med Arons hellighet! / Gi vekst til Ordets sæd! / At det til verdens ende / må alltid fremgang få, / så hver sin Gud kan kjenne, / de store som de små.” (Her sitert etter Lov Herren). Her er hyrdemotivet brukt om de hellige samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester. I salmen Å hvor er så god en hyrde er derimot hyrden Jesus selv og sauen eller fåret er den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord. (strofe en).
Vi siterer strofe fire (ES, bearbeidet):
Dine får de vil deg følge
De bekjenner fritt ditt navn
For sin Gud de vil ei dølge
Men de løper til din favn
Andre får du også har
Av en annen flokk du tar
Dem du også hit vil føre
til en hjord og hyrde gjøre.
Leif Haugen. Bergen, 6. april 2011
Kilder:
Bibelen (1978)
Salmen i original
Min Gud, vi vet for visst
Min Gud, vi vet for visst.
Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Vi finner originalen i Katechimus-Sange (KS) under Den Aposteliske Troes Artikle. Den originale tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe og den har opprinnelig 41 strofer. Vi finner den som Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien som er oppgitt er Af Høyheden oprunden er, etc.
Vi siterer strofe en (LH):
Min Gud, vi vet for visst og tror,
at ei i himmel, ei på jord
befinnes kan din like.
Én Gud du er, én Gud du var,
én Gud du blir og alles Far,
som drar oss til ditt rike.
All makt, tillagt.
Skal du råde,
av din nåde
i det høye.
Hvert et kne for deg seg bøye.
Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992 og kom med i salmeboken Lov Herren i en delvis omarbeidet og forkortet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen. Vi sitererer de fem siste strofene etter den opprinnelige teksten i en litt fornorsket form.
Vi siterer strofe to (KS, str 21):
Vi tror du er en skapermann,
du gjorde himmel, jord og vann
alt etter eget tykke.
Usynlig, samt og synlig ting,
uti naturen rundt omkring,
det er ditt mesterstykke.
Så de alle
satt er vorden
i sin orden,
som du ville,
et fra annet riktig skille.
Det er neppe noen salmedikter på norsk jord som så inngående og detaljert har skildret Guds allmakt. ”Ingen norsk dikter har funnet så monumentale uttrykk for Guds allmakt”, som Petter Dass, skriver Lars Roar Langsle om ham. Skapelsen av himmel og jord, det synlige og det usynlige, alt vitner om Guds majestetiske skapermakt. Vannet og landet, torden og stormen er hos Petter Dass manifestasjoner på Guds uendelige og grenseløse skapervilje.
Vi siterer strofe tre (KS, str 17):
Allmektig er du og o Gud,
det vitne kan din tordens liud,
den stolte luftens kjempe.
Så sterkt er ikke stormfullt vann,
du med ditt ord det stille kan,
og strie strømmer dempe.
vannet, landet
er deg lydig
og ærbydig
allevegne,
hvem kan all din makt oppregne?
Men selv om Gud har prydet jorden med fjell og daler, elever og fjorder så er ikke dette et mål i seg selv. Naturen hos Petter Dass har ikke noen egeneverdi. Den er underlagt Gud og den må tjene ham. Og midt i dette setter Petter Dass mennesket. Naturen blir skildret gjennom menneskets øyne og får sin verdi gjennom det. Han ser nok skjønnheten gjennom fugler, blomster, fisk og dyr, men det er først og fremst utkomme for det daglige brød som står i fokus. Naturen er gitt oss av Gud og vitner om Guds allmakt. Men det er også den som gir oss føde og det vi trenger for vårt legemlige behov.
Vi siterer strofe fire (KS, str 29):
Almektig Gud! Hvor kostelig
har du stafferet jorderik
med berg og dype dale?
Med fjor og elv, med mang en by,
hvis tårne strekker opp i sky,
og kunstig monne prale.
Moser, roser
tulipaner,
høye graner.
ask og linder,
som seg her og der befinner.
Den Gud som har omsorg for oss i vårt daglige liv, er også den Gud som dekker vårt åndelige behov. Alt har klare bibelske referanser både i det gamle og i det nye testamentet: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34).
Vi siterer strofe fem (KS, str 14):
En Fader det til hjertet går,
når han sitt barn i nød forstår,
du gjør, o Gud, det samme.
Du vil ei noen synders død,
du redder når han er i nød,
vil ham til deg annamme.
Ære! være
deg o Fader,
som forlader
all vår brøde.
Å hvor glad kan vi deg møte!
Guds omsorg for sin barn er et annet sentralt tema hos Petter Dass. Og dette gjelder mer enn de materielle goder: ”En Fader det til hjertet går / når han sitt barn i nød forstår / du gjør, o Gud, det samme / Du vil ei noen synders død / du redder når han er i nød / vil ham til deg annamme.” Vi finner mye om lidelse og nød i Petter Dass sine salmer, men knapt nok et et eneste uttrykk for tvil hos ham, skriver Langslet. Og dette er betegnende for Petter Dass sin diktning. Han er sikker på Guds omsorg og barmhjertighet i alle forhold.
Vi siterer strofe seks (KS, str 6):
Jeg vet og enn med viss beskjed,
o Gud! at din barmhjertighet
med meg skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned,
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du av hu
skal forgjette
og utslette
dem av tanke,
som på nådens dører banke.
Leif Haugen. Bergen, 2. april 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Elias Muribø: Petter Dass. En folkebok om en folkeman (1947)
Lars Roar Langslet: Om alle Land laa øde. Patter Dass. Vår store salmedikter (1984)
Salmen i Lov Herren
Salmen i original
Likesom alle fra skapelsens vorden
Likesom alle fra skapelsens vorden.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen Likesom alle fra skapelsens vorden i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 808 med tre strofer. Salmen står i Katechismus-Sange (KS) med 24 strofer under overskriften ”Den ellefte Sang om Legements Opstandelse.” Petter Dass oppgir at salmen ”siungis under sin egen Melodie”. Salmen er ellers modernistert og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den første strofen finnes originalt som strofe en i salmen Ligesom alle beskikket er vorden: ”Ligesom alle beskikket er vorden / Engang at fødis, der efter at døe / Saa er og alle beskikket af Jorden / Atter at opstaa, hvert Kiøn i sin Orden / Thi saa skal blomstris det før var et Hø.” Vi ser at Langslet er ganske trofast i forhold til originalen.
Vi siterer strofe en (LH, KS str 1):
Likesom alle fra skapelsen vorden,
engang skal fødes, og deretter dø,
så er befalet at engang av jorden
alle skal oppstå, enhver i sin orden.
Da skal det blomstre av visnede frø.
Salmen handler om oppstandelsen fra de døde. Alt liv visner og dør. Men likesom frøet i jorden først dør og så spirer til nytt liv, skal også mennesket en dag vekkes til live igjen. Petter Dass bruker både bilder fra naturen og Bibelen for å vise at oppstandelsen og livet etter døden er en virkelighet: ”Hvorvel Opstandelsen agtis at være / For ald Fornuft som en Latter og Spot / Alle de Ting i Naturen til ere / Skald og Opstandelsens Vidnisbyrd bære / At den Artikel skal giøres os got.” (strofe 2). Da skal den som tror på Jesus, ikledes et nytt legeme uten sykdom og smerter.
Vi siterer strofe to (KS, str 17):
Da vil det store Guds Ephata klinge:
Kom alle menneskeslekter igjen!
Sykdom og krankhet skal ingen man tvinge,
Da vil den halte Mephiboset springe,
Staven og krykken alt kastet er hen.
Solmotivet går igjen i flere av Petter Dass sine salmer. Solen varsler i mange salmer at en ny dag rinner opp: ”Men dersom du med Vrede trinner / Naar Sool gaar ned, udi din Seng / Du varst ey værd, at Solen skinner / Om Morgenen oppaa din Eng.” Påskesalmen Solen på himmelen lukket sitt øye benytter derimot motivet om Jesus: ”Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned / Da stod naturen i dobbelte møye / dobbelt formørkelse var der da skjedd.” Men den solen som gikk ned langfredag, stod opp igjen påskedags morgen: ”Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.” Gud vekte Jesus opp igjen fra de døde. Fornuften ler og spotter, men selv naturen vitner om det som en gang skal komme. Også solen tar Petter Dass som et bevis på oppstandelsen: ”Solen oc selv os Opstandelsen minder / Aften og Morgen udviser det ok / Her er en Aften, hvorpaa vi forsvinner / Her er en Morgen, vi atter oprinder / Er det os ikke Bevisninger nok?” (strofe 4).
Vi siterer strofe tre (KS, str 24):
Herre! forlene meg synder den glede,
Trolig å passe min Frelser derpå,
At når han lyster i skyen fremtrede,
Jeg er iført min rettferdighets klede,
Må jeg i ære for ham da bestå!
Leif Haugen. Bergen, 1. april 2011
Kilder:
Salmen i Lov Herren
Salmen i originalutgaven
