Hør, alle himler
Hør, alle himler.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486 med åtte strofer. Melodien er ved Ansbach fra 1664. Salmen er bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Halleluja-koret finnes ikke i originalen.
Vi siterer strofe en (LH):
Hør, alle himler, du jord, la deg merke,
hør alle folk under jorden som bor,
hør hvordan løven av Juda den sterke
nedad med seier til helvede for:
Herren berøvet all fyrstedoms velde.
Åndene måtte forferdet unngjelde.
Halleluja! Halleluja !
Salmen er den samme som vi finner i de lutherske salmebøkene under tittelen Solen på himmelen lukket sitt øye. I den katolske hymnen er dette strofe tre. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. påskedag” og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 354. Her er tittelen på salmen Solen paa Himmelen lukked sit Øie. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) som kom ut i 1715. Originalen er på 23 strofer. Vi siterer salmen etter denne i modernisert form.
Vi siterer strofe to (KS):
Helved som fast var forskjønnet med porte,
Helved som var et bevaret palass,
Helved som lå så utrolig langt borte,
Sirklet av svelgende dyp og morass,
Helved som vel var forvaret med graver:
Lammet av Sion erobret det haver.
I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 174 med fem strofer. Her finner vi den plassert under ”Påsketiden”. Versjonen i NoS er en sterkt redusert utgave av salmen og er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23.
Vi siterer strofe tre (KS, str 18):
Solen på himmelen lukket sitt øye,
Den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
Dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunnet
Begge de soler som syntes forsvunnet.
Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke. Vi finner teksten i Katechismus-Sange under Den Femte Sang med overskriften ”Nedfoer til Helvede, opstod tredie Dag fra de Døde.” Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som: Kommer I Cimbriske Helte, etc.” Den katolske hymnen i LH siterer de to første og de seks siste strofene fra originalsalmen.
Vi siterer strofe fire (KS, str 19):
Efter fornedrelse skal man opphøyes,
Solen skal skinne når regnet er endt,
Heder og ære deg Kriste tilføyes,
Ti ved oppstandelsen ble du bekjent,
At du Guds høyestes Sønn monne være,
Som over fiender innlegget har ære.
Vi har valgt å siterer salmen så nær originalen som mulig. Det er derfor en del avvik i teksten både i forhold til LH og NoS. På den måten får vi også innblikk i billedbruk som ikke finnes i dagens salmebøker. Petter Dass bruker et kjent motiv fra norsk natur. Den trette og tørste vandrer blir styrket og lesket av vannet fra bekken: ”Har du deg bøyet til bekken å drikke / Mandig du løftet har hodet ditt opp.” I Norsk Salmebok er dette omskrevet til å gjelde nattverden: ”Har du deg bøyet av kalken å drikke / mandig ditt hode nu løfter du opp.”
Vi siterer strofe fem (KS, str 20):
Har du deg bøyet til bekken å drikke,
Mandig du løftet har hodet ditt opp,
Grav og forråtnelse skadet deg ikke,
Vise det kan din forklarede kropp,
Alt det deg syntes å være til mode
Haver dog Herren omvendet til gode.
Petter Dass skrev dikt til mange anledninger, både til hverdag og fest, og i glede og sorg. Elias Muribø skildrer det slik: ”Med liv og lyst strødde han sanger og dikt omkring seg, ved bryllup og barnedåp gledet han seg med de glade, og sorgen lindret han med rim til de sørgende når deres kjære skulle gjemmes under torven”.
Vi siterer strofe seks (KS, str 21):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
Tredje dag du av graven oppstår,
Hva er vel tre dagers forløp å tale?
Hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
At vi med Herren og evig kan hedres.
Også katekismesangene til Petter Dass ble kjente og kjære for mange. De ble sunget for og av både av unge og gamle. ”Mor satt over arbeidet sitt og sang katekisme for barna, vakre melodier og enkle ord som holdt seg i minnet. På sildefjordene og på Lofothavet tonte diktene med en tyngde som bare nordlandske fiskere kan prestere. Hver enkelt fant uttrykk for sin lengsel og sin tvil og kamp i diktene, hver enkelt hentet åndelig kunnskap og styrke for hele livsferden.” (Muribø).
Vi siterer strofe syv (KS, str 22):
Aldri er kornet i mulden så lenge,
At seg oppveksten jo engang vil te,
Blomster om sommer skal lokkes av enge
Som lå bedekket med vinter og sne,
Så skal og blomstre omsider de kroppe,
som man forvisnet i støvet lot stoppe.
Katekismesangene er kanskje det som vil leve lengst etter Petter Dass. De har vist en utrolig slitestyrke i mer enn 300 år. Og de ”står høyt hevet over alle andre forklaringer til katekismen. Boken rommer tanker som aldri blir overflødige, en poesi som aldri blir avlegs. Disse enkle fulltonende sangene vil alltid vinne gjenklang i folket og gi verdier til glede og styrke i alt balsamt strev. Diktene er skapt av kjærlighet, og de vil alltid utløse kjærlighet.” (Muribø).
Vi siterer strofe åtte (KS, str 23):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
Så skal og jorden oppspy sine lik,
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
Visselig skal jeg opreises med deg;
Hvor der er roten, der vokser vel grene,
Frukten og salighet vil du forlene.
Leif Haugen. Bergen, 30. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok
Landstads Kirkesalmebog
Elias Muribø: Petter Dass. En folkbok om en folkemann (1947)
Salmen i originalutgaven
Salmen i Lov Herren
Salmen Solen på himmelen lukket sitt øye
Gjør godt mot dem som deg vil hate
Gjør godt mot dem som deg vil hate.
Salmen står i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 218 med syv strofer. Originalen er på 29 strofer. Vi finner salmen plasset under ”4. søndag etter hellig Tre- Kongers Dag”.
Vi siterer strofe en (KR):
Gjør godt mod dem, som mon dig hade,
Velsign den, som forbande dig!
Hans Aanden kan dig intet skade,
Den Stund du lever fredelig.
Den Aand er sterker’ som betvinger
Og vinde kan sit eget Sind,
Gud den, der over Muren springer,
Og tager hele Stæder ind.
Vi finner teksten igjen som siste del av strofe 16 og 17 i sangen om det femte bud hos Petter Dass. Begynnerstrofen innledes med ordene “Fang an, vi vil med Herrens Naade”. Strofen 16 går slik i originalen: ”Du skal din Broder ont ey bede / Ey ønske ham i Satans Vold / Og ey med Skendsord være rede / Ey kalde ham et Drog og Trold / Giør dennem got, som dig mon hade / Velsigne dem, der bander dig / Hans Banden kand dig intet skade / Den Stund du lever fredelig.” Strofe 17 lyder sik: ”Langt trygger’ er Uræt at lide / End andre den at føre paa / Sagtmodig skal sin Jord besådde / Men Stolte skal med hast forgaa / Den Mand er sterker, som betvinger / Og vinde kand sit eget Sind / End den, der over Muren springer / Og tager heele Stæder ind.”
Vi siterer strofe to (LK):
Der staar, at hvo sin Broder hader,
For Gud han en Manddraber er,
Hvor kan den elske Gud sin Fader,
Som ikke har sin Broder kjær?
Kan den ei elsket af dig være,
Der dig for Øyet daglig staar
Hvad Hjertelag kan du da bære
Til Gud, som du ei skue faar?
Strofen står som nummer 23 i originalteksten. De andre strofene følger deretter som strofe 24-27. Hele salmen hos Landstad består således av strofe 16-17 og 23-27. Men salmen Gjør godt mot dem som deg vil hate er den eneste av Petter Dass-salmene hos Landstad som ikke ble ført videre i noen senere norsk salmebok.
Vi siterer strofe tre (LK):
Du skalt ey for en Broders Brøde
Dig hævne selv paa ham igjen.
Lad Had og Avind lægges øde,
Og sendes bort til Djævelen;
Den kommen er fra Satans Rige,
Didhen igien den skikkes maa,
Al Avind skal til Gier vige,
At Satan kan sit eget faae.
Vi finner det femte budet gjengitt både i katekismen og i Bibelen. En norsk oversettelse fra 2003 (Harald Kaasa Hammer) forklarer budet slik: ”Det femte bud: Du skal ikke slå i hjel. Hva betyr det? Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste eller gjør ham noe vondt, men hjelper og støtter ham i all nød.”
Vi siterer strofe fire (LK):
Ja, hvis det mulig kunde være,
Bør dig med hver Mand holde Fred,
O Salig’ de Fredsæle ere!
De kaldes Herrens egen Sæd.
Ja, før du Freden skulde bryde,
Da, hvis at Den dig lyde vil
Et Øreslag paa høire Side,
Vend hannem og den venstre til!
Også Bibelen har naturlig nok en gjengivelse av det femte bud flere steder. I det gamle testamentet står det nærmest meislet i stein: ”Du skal ikke slå i hjel.” (2. Mos 20, 13) og gjentatt i 5. Mos 5, 17 slik: ”Du skal ikke slå i hjel.” Jesus innskjerper budet i Matteusevangeliet: ”Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!” (Matt 5, 21-26).
Vi siterer strofe fem (LK):
O lader aldrig Solen dale
Ned over eders Vrede streng,
Da kan du dig ei Gud befale,
Ei sove rolig i din Seng.
Du vil til andre Vrede bære,
Og andre gjør det samme Skjel,
I skal indbyrdes jer fortære,
Og slaa hverandres Fred ihjel.
Men Bibelen er realistisk når det gjelder vår syndige natur. Ytre sett kan vi nok holde budene, men når det kommer til tanker og følelser, så svikter vi. Derfor omtaler også Paulus budene og gir sine formaninger: ”Derfor skal hver og en legge av løgnen og tale sant med sin neste! For vi er hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom. Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.” (Ef 4, 25-28). Det er sikkert en god leveregel og ikke vente til neste dag med det som kan gjøres opp nå: ”Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.”
Vi siterer strofe seks (LK):
Tvertom, naar Folk kan vel forliges,
Og Brødre bo endrægtelig,
Det er en Ting, som trygt kan siges
At glæde Gud i Himmerig.
Guds Engler ønske dig til Lykke,
Naar Folk paa Jorden bo i Fred,
Det er det skjønne Gyldenstykke
Som Kristi Brud stafferes med.
Også en annen oversettelse av Luthers lille katekisme er lagt ut på nettet og lyder slik: ”Det femte budet. Du skal ikke slå ihjel. Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.” Som kristne skal vi øve oss i å gjøre vel mot andre mennesker. Vi skal til og med elske våre fiender: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?” (Matt 5, 43-46). Da skal det gå oss godt her i livet.
Vi siterer strofe syv (LK):
Bort derfor, bort du arge Vrede,
Bort Had og Avind galdefuld!
Bort, bort med al din Ild og Hede,
Gud slaa al Satans Magt omkuld!
At vi vor fattig Ven og Næste
Kan elske som os selver vel,
Og saa den Tid, os end kan reste,
Faa leve glad til Liv og Sjæl!
Leif Haugen. Bergen, 29. mars 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
O, Herre la ditt rike
O, Herre! la ditt rike.
Salmen er sitert i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 527 med fire strofer. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) med nitten strofer.
Vi siterer strofe en (KS, str 1):
O Herre! la ditt rike
på jorden her nedstige
med kraft og nådens Ånd
og løse syndens bånd.
På det man kan fornemme
at Gud hos folket bor,
og at du Gud har hjemme
hos dem som på deg tror.
Vi finner salmen til Petter Dass som Den tredie Sang med overskriften ”Tilkomme dit Rige”. Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som Den Siæl er værd at prise”. Vi har fulgt utvalget av strofene i LH, men siterer salmen etter originalen i normaliserert språk.
Vi siterer strofe to (KS, str 7):
Hvor Herrens duk utbredes,
hvor kalk og disk tilredes,
hvor ånd og vand og blod
står prent i hjerterot.
Hvor håp og tro tillike
har bluss oglamper tent,
der er Guds nådes rike
på jorden til oss sendt.
Salmen inneholder mange fortrøstingsfulle partier til oppbyggelse for den som tror at Gud ikke lenger sitter på tronen og styrer alt: ”Spør du, hva er Guds rige / Det er rett kort å sige / Innvortes fryd og fred / Med god samvittighed / Når Ånden i oss råber / Et Abba Fader ud / Og man alene håber / På den allmektig Gud.” (strofe 2). Troens rettferdighet og forsoningen i Kristus rekkes den såre og bekymrede samvittighet i originalens strofe seks: ”Når oss forsikres nåde / Når Guds miskunn må råde / Når synden slettes ud / Ved Jesu blodig' hud / Når Gud vil oss tilregne / Sin Sønns rettferdighed / Der kommer allevegne / Guds rike til oss ned.”
Vi siterer strofe tre (KS, str 16):
La dine får seg glede!
og prestene beklede
med Arons hellighet!
Forfrem og Ordets sæd
så det til verdens ende
må vekst og fremgang få,
så hver sin Gud kan kjenne,
de store med de små!
Det er ellers meget bemerkelsesverdig at Petter Dass er representert nettopp med denne salmen i den katolske salmeboken. Salmen har et lite flatterende syn på paven som kommer frem i det nest siste verset. Strofe 18 går slik i originalen: ”Lad Pavens Skam opdagis / Lad Tørkens Magt nedslagis / Og lad hands Morder-Sverd / Ham giøre selv forferd / Lad Satans Regimente / I Grunden brydis ned / Og da maa vi forvente / Vor HErres JEsu Fred.” Ikke en gang den mest rettroende paveskeptiker ville trolig stille seg bak slike utsagn i dag. Men i ortodoksiens tidsalder var nok dette mer normalt. Derimot vil vi kunne dele synet på den himmelske salighet. Jesus var invitert i bryllup i Kanaan. Men verten slapp opp for vin. Jesus griper inn og redder festen fra fadesen. Han gjør vann til vin. Men gjestene får den dårligste vinen først. Slik er også vår vandring i denne verden. Når våre jordiske hytter faller, har vi ærens himmelrik i vente. For Guds folk står alltid det beste i vente.
Vi siterer strofe fire (KS, str 19):
Men liksom du bevarte
til dine gjester sparte
den beste vin til sist
o søte Jesus Krist!
Så tror vi og du flytter
oss en gang inn til deg,
hvor vi for jordens hytter
får ærens himmelrik.
Leif Haugen. Bergen, 27. mars 2011
Kilder:
Salmen i Lov Herren
Salmen i originalversjon
Kom hit de folk i landet bo
Kom hit de folk i landet bo.
Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Salmen ble bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Originalen i Katechimus-Sange (KS) har 41 strofer. Den opprinnelige tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe.
Vi siterer strofe en (KS):
Kom hit de folk i landet bo,
vi ville nu vår kristne tro
i Jesu navn forkynne.
At vi med munnen giver makt
alt hva oss er på hjertet lagt
fra først til sist begynne.
Herre! være
med vår tunge, vi må siunge
deg all ære
og ei fremmed’ guder lære!
Salmen ble publisert posthumt etter Petter Dass død. Vi finner den under avsnittet ”DEN APOSTOLISKE TROES ARTIKLE FORFATTEDE I TOLV SANGE” under overskriften Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien angives av Petter Dass slik: ”Siunges som: Af Høyheden oprunden er, etc.”
Vi siterer strofe to (KS):
O store Gud, vi vet og tror,
at du i høye himler bor
og har et evig sete.
Til hvilket ingen komme kan,
mens han er i sin syndig stand,
ei heller kan opptrede.
Før at, han platt
innen vegge, kan avlegge
dødens bolig,
og deg siden skue trolig.
Den katolske salmeboken Lov Herren siterer salmen i en delvis omarbeidet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen.
Vi siterer strofe tre (KS):
Dernest ved jeg og det om deg,
at ei på ganske jorderik
er noen Gud din like.
En Gud du er, en Gud du vår,
en Gud du blir, mens verden står
og siden i ditt rike.
Alltid, med flid
å regjere, som en Herre
over alle
hvert kne skal for deg nedfalle.
Vi finner mange referanser både til naturen og til Bibelen i Petter Dass sine salmer. Når han skildrer naturen, tar han den som et bevis på Guds allmakt og velde. Naturen får således ingen egenverdi hos Petter Dass. Det er Gud som har skapt alt. Han holder også naturen oppe ved sin veldige makt. Fremmede guder kan ikke utrette noe. Petter Dass tar sin tilflukt i klippen, Herren: ”Min Roe / Min Troe / Du min Ære / du min Kiære / Du min Klippe / Lad mig aldrig fra dig slippe!”
Vi siterer strofe fire (KS):
På jorden er vel mange til,
seg guders navn antage vil,
og meget om seg mene.
Men la dem høyt innbilde seg,
de kan dog intet hjelpe meg,
jeg søker deg alene.
Min ro, min tro,
du min ære, du min kjære
du min klippe,
la meg aldri fra deg slippe!
I Nordlands Trompet skildrer Petter Dass nordnorsk natur og folkeliv. Og han skriver om livet til den norske fiskerbonden. Petter Dass vet at livet kunne være hardt. Også kirkens menn hadde sine økonomiske interesser i fiskeriene. Petter Dass reiste med tørrfisk på sine jekter til Bergen. Trolig har han også opplevd å miste både båt og mannskap på disse turene. Likevel tapte Petter Dass ikke troen på Gud og hans forsyn på grunn av dette: ”Jeg troer, naar andre Guder døer / At du est Gud, end da som før / Din' Aar faaer ingen Ende / Din Alder ey beregnes kand / Det overgaar ald vor Forstand / Slig Løndom ret at kiende.”
Vi siterer strofe fem (KS):
Jeg tror når andre guder dør,
at du er Gud, enn da som før,
ei år får noen ende.
Din alder ei beregnes kan,
det overgår all vår forstand
slik lønndom rett å kjenne.
Ditt tal, det skal
ubegrunnet, ubefunnet
alltid blive.
Ingen kan deg tid beskrive.
Skaperverket vitner om skaperen. Gud er nærværende i alt som eksisterer. Naturen er i utgangspunktet god. Mennesket er ikke først og fremst en synder. Det er skapt av Gud og dannet i hans bilde. Ærefrykt overfor Gud viser seg også i respekt for alt i naturen. Gud taler til oss gjennom det skapte. Men det fører ikke til et syn hvor Gud er begrenset av skaperverket. Gud er mye større enn det skapte. Naturen gir oss en begrenset åpenbaring av ham. Vi må til Bibelen for å se hvem han virkelig er. Gud har fremdeles omsorg for oss. Dette er det bildet Petter Dass gir oss av Gud: ”Ja, før skal Himlen falde ned / Og Jorden fløttis af sin Stæd / Og Luft til Jord omvendis / Før du / Af Hue / Skal forgiætte / Og udslette / Dem af Tankke / Som paa Naadsens Dørre bankke.”
Vi siterer strofe seks (LH):
For visst vi tror og sikkert vet,
o Gud, at din barmhjertighet
mot oss skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du, av hu
vil forglemme, deres stemme
i din tanke,
som på nådens dører banke!
Leif Haugen. Bergen, 25. mars 2011
Salmen i Lov Herren
Salmen i original utgave
Gud være lovet vidt og bredt
Gud være lovet bredt og vidt.
Salmen Gud være lovet bredt og vidt er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 688 med seks strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman og salmen ble bearbeidet Lars Roar Langslet for den nye salmeboken som kom ut i år 2000.
Vi siterer strofe en (MS):
Gud være lovet bredt og vidt!
Velsignet være navnet ditt,
min Gud fra oldtids minne
Deg prise skal min ånd og munn,
som lot i denne morgenstund
din blide sol opprinne
og skinne frem så frydelig
på alle høye tinde.
Vi finner salmen under Morgen- og Aftensanger. Her står den med tittelen En Morgen-Sang (MS). Melodien som oppgis er salmen Du Herre selv ransage mig. Salmen har opprinnelig tretti strofer. Vi har sitert strofe 1, 9, 10 ,11, 29 og 30 i litt modernisert form.
Vi siterer strofe to (MS):
Nå kan min sjel erkjenne vel,
at den som vokter Israel,
han slumrer ei så gjerne.
O vær du meg en våken Gud!
Om heller jeg går inn og ut,
gi meg forstand og hjerne!
Vær du min sol, mitt skinn og lys,
du høye Jakobs stjerne!
Det er nesten utrolig at denne vakre salmen ikke er kommet med i noen av de lutherske salmebøkene for den norske kirke. Salmen er både inderlig og poetisk og skildrer en troendes liv fra morgen til kveld. Herren våker over den som tar sin tilflukt til ham: ”Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.” (Salme 121, 4-8, 1930 utg).
Vi siterer strofe tre (MS):
Se nattens mørkhet rømte bort,
seg morgenrøden skynder fort
i skyen frem å trede.
Allmektig Gud, la denne dag
fremskinne jorden til behag
og mennesker til glede,
å føre folket freden til
utav ditt guddomssete!
Vi finner ikke så mange salmer av Petter Dass i salmebøkene utenom hans Katechismus-Sange. Dette er et av unntakene. Men det er i alle fall kjent tre salmer av ham som handler om morgen og kveld: En Morgen-Sang , Aften-Suk og En smuk Aften-Sang. Alle sangene er flott lyrikk og fortrøsningsfull kristen diktning selv om de i omfang er for lange til å fungere som salmer i kirken uten å bli forkortet.
Vi siterer strofe fire (MS):
En kjærlig omsorg for meg dra
hold også nøden langt ifra
i denne dag og flere.
Du ga oss, Gud, din kjære Sønn,
så lær ditt arme folk den bønn:
Gi oss med ham å være!
At all den stund vi livet har,
ei uten brød skal være.
Vi har byttet ut strofe fire i LH med strofe 11 i originalen. Første delen av strofen er noe omskrevet og resten er modernisert slik at det står mer i stil med dagens språk. Vi merker likevel at syntaksen en del steder er gammeldags selv om en del ord er byttet ut med nyere former.
Vi siterer strofe fem (MS):
Men om det så behager deg
at denne dag skal være meg
i verden her den siste,
da gi et kristent endeligt,
tålmodig å utstå min plikt
og legges i min kiste,
så intet annet på meg dør
enn det jeg vel kan miste.
Petter Dass er en av våre aller største diktere. Han regnes også som den norske poesis far og er derfor en betydningsfull person i litteraturhistorien. Petter Dass er folkelig med begge beina planet på jorden. I tillegg har han ikke glemt det endelige målet for vandringen: ”Lad endelig mit Liv og Sjæl / Dig, Gud, befalet være vel / Saa naar at Dødsens Pile / Mig træffer og gjør bleg og blaa / Og her vil lakkes til at gaa / De lange Verdsens Mile / Jeg da af Verden kjed og træt / Til Himmerig kan ile!”
Vi siterer strofe seks (MS):
La endelig mitt liv og sjel
deg, Gud, befalet være vel,
så at når dødens pile
meg treffer og gjør blek og blå
og her vil lakkes til å gå
de lange verdens mile,
jeg da av verden kjed og trett
til himmelrik kan ile!
Leif Haugen. Bergen, 23. mars 2011
Kilder:
Ditt minne skal, o Jesus, stå
Ditt minne skal, o Jesus, stå.
Salmen Ditt minne skal, o Jesus, stå er strofe fem/syv av salmen som på norsk heter O Jesus, for din alterfot. Vi finner den i Dansk Salmebok (DS) som nummer 473 med en strofe. Her er han representert med tre verk. Salmen står plassert under temaet ”De helliges samfunn - Nadver”.
Vi siterer strofe en (DS):
Dit minde skal, o Jesus, stå
uglemt i sind og tanker,
mens brød af ager er at få,
og druer gror på ranker;
og hvor der brydes helligt brød,
dér skal forkyndes Herrens død1
blandt unge folk og gamle,
indtil du synlig kommer frem
i skyen, os at hente hjem
og i dit rige samle.
Salmen står både i Norsk Salmebok (NoS) og i Landstads reviderte salmebok (LR). Vi finner salmen i LR som nummer 698 og i NoS som nummer 639 med fem strofer. Det er ingen forskjell på strofe en DS og strofe fem i NoS. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din alterfot. Salmen har her fire strofer.
Vi siterer strofe fem (LR):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
Uglemt i sinn og tanker,
Velsignet i hver lønnlig vrå
Hvor fromme hjerter banker.
Og hvor der brytes hellig brød,
Der skal forkynnes Herrens død
Blandt unge folk og gamle,
Inntil du synlig kommer frem
I skyen, oss at hente hjem
Og i ditt rike samle!
Vi finner salmen både i danske og norske salmebøker. Salmen O Jesus, for din alterfot finnes i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 781 med syv strofer. Den er bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Dansk Salmebog Online oppgir 1. Kor 11, 26 som bibelsk referanse til salmen: ”For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.”
Vi siterer strofe syv (LH):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av akrer er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor der brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle!
Leif Haugen. Bergen, 22. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Lov Herren (2000)
Landstads reviderte salmebok (1960)
De folk som på jorderik bygge
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 809 med ti strofer. Melodien er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.
Vi siterer strofe en (LH):
De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.
I Katechismus-Sange finner vi salmen som den Den Syvende Sang. Salmen står under tittelen: ”Deden skal hand igienkomme, etc.” Melodien som er oppgitt her, er HErre GUd voris Vaaning og Bolig. Salmen er opprinnelig på hele førtitre strofer.
Vi siterer strofe to (KS, str 2):
Se til at du ei blir bedragen,
Betenk deg det lakker med dagen,
og tiden at Jesus vår dommer
i skyene visselig kommer.
Salmen som er gjengitt i Lov Herren, er sitert med strofe 1 (1), 2 (8), 3 (9), 4 (10), 5 (11), 6 (12), 7 (26), 8 (39), 9 (41) og 10 (43). Vi har valgt ut tolv strofer fra originalen. Det er strofe 1-8, 38-39 og 42-43.
Vi siterer strofe tre (KS, str 3):
Bespottere pleier å spørge:
Hva skal man for dommedag sørge?
Hvor er hans tilkomelses løfter?
Enn står både klipper og kløfter.
Salmen er ikke mindre aktuell i dag enn for vel 300 år siden. Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars 2011 ble en vekker for mange mennesker. Det er ikke lenger så sikkert at alt i naturen er uforanderlig. Professor Reidar Trønnes opplyste i et nettmøte at Japan etter skjelvet har flyttet seg 2,4 meter. Og flere målestasjoner har påvist at jordaksen har forskjøvet seg 10 cm. Vi har voldsomme krefter i sving. De menneskelige lidelsene og de materielle ødeleggelsene er enorme. Ja, klipper og kløfter har flyttet seg og naturen er i uorden. I tillegg kommer trusselen om en kjernefysisk katastrofe som følge av naturens herjinger.
Vi siterer strofe fire (KS, str 4):
Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.
Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”
Vi siterer strofe fem (KS, str 5):
I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.
I dag er ikke dette dommedagsprofier. Vi ser det skjer foran våre øyne. Men strofene vi har valgt ut, er trolig ikke de mest representative for salmen. De er kanskje ikke de mest inderlige heller. Men hensikten med denne salmebloggen er da vel heller ikke å skrive kirkesalmer. Like fullt taler Guds Ord om voldsomme forandringer i måne og sol i forbindelse med Jesu gjenkomst: ”Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.” (Mark 13, 24-27).
Vi siterer strofe seks (KS, str 6):
Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?
Intet er nytt under solen var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. I salmen derimot har uttrykket nok en mye eldre opprinnelse. Vi finner ordtaket Intet er nytt under solen, mange steder. En netttside sier det slik: ”Når du står overfor problemstillinger som er nye for deg, bør du først av alt løfte blikket og orientere deg i det enorme tilbudet av informasjon og kompetanse, innsikt og erfaring som finnes åpent tilgjengelig.” Det er egentlig et gammel ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen. Men for å finne ordtaket, må vi helt tilbake til 1930-oversettelsen: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” (Fork 1, 9).
Vi siterer strofe syv (KS, str 7):
Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.
Guds Ord står fast. Gud kan ikke lyve. Hos ham er det ingen skygge eller skiftende forandring. Det slår også originalen fast: ”Men hører I skendige Giække / I kand ey GUds Løfter forsvække / Hvad hand haver sagt, det maa blive / For GUD er u-umuligt at lyve.”
Vi siterer strofe åtte (KS, str 8):
Gud selv dannet verden å blive,
Gud kan og den samme nedrive.
Så lett som han huset kan bygge,
det faller og lett som en skygge.
Det er overraskende å finne så klart uttrykte tanker om de siste ting hos Petter Dass. Men det er ikke tatt ut av løse luften. Strofe åtte henviser trolig til templet i Jerusalem. Jesus ble hånet av folket da han hang på korset: ”Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!” (Matt 27, 40).
Vi siterer strofe ni (KS, str 38):
Den dag du det minst kan formode,
den time man det ikke trodde,
skal dommeren stå der for døren,
med anskrik for menneskens øren.
Også strofe ni har en klar bibelsk referanse: ”Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.” (Mark 13, 28-32). Ingen vet når Jesus kommer igjen.
Vi siterer strofe ti (KS, str 39):
Som lynet går ut når det blinker,
fra øst og til vest det omvinker.
Som tyven innbryter og kommer,
når folk på det tryggeste slommer.
Petter Dass dikter videre på Bibelens ord om lynet: ”For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” (Mark 24, 27). Også Luk 17, 24 beretter om det samme: ”For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag.”
Vi siterer strofe elleve (KS, str 42):
Fem jomfruer kloke, de hadde,
nok olje til lampene ladde.
Så faklene deres var tente,
når brudgommen var å forvente.
Fortellingen om de ti jomfruene som gikk for å møte brudgommen, er kanskje den beretningen som virker sterkest på oss. Det var fem kloke og fem uforstandige. Ikke alle hadde nok olje på lampene sine: ”Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” (Matt 25, 1.13). De som ikke hadde nok olje, kom for sent til bryllupsfesten og ble ikke lukket inn.
Vi siterer strofe tolv (KS, str 43):
O Jesus! la oss dine svenner,
i verden få bli dine venner.
At vi til den evige glede,
må verdes med deg å inntrede!
Leif Haugen. Bergen, 21. mars 2010
Kilder:
Bibelen (flere utg)
Salmen i original
Salmen i Lov Herren
Kom alle folk som med sorgen må slite
Kom, alle folk som med sorgen må slite.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen.
Vi siterer strofe en (LH):
Kom, alle folk som med sorgen må slite,
alle som meget i verden må lide,
kom for å høre Guds tidender glade:
Alt skal oppreises som her kom til skade!
Der er et liv efter dette å vente!
Evighets lys den oppstandne oss tente!
Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen er en god versjon. Den er også ganske trofast mot den opprinnelige teksten som er slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”
Vi siterer strofe to (KS):
Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.
Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.
Vi siterer strofe tre (KS):
Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.
Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Kun strofe en er gjengitt etter salmeboken Lov Herren.
Vi siterer strofe fire (KS):
Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.
Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.
Vi siterer strofe fem (KS):
Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!
Leif Haugen. Bergen, 15. mars 2011
Kirken er til moder kåret
Kirken er til moder kåret.
Salmen er skrevet av M.B.Landstad og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 276 med seks strofer. Salmen er svakt fornorsket og modernisert. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 293 med seks strofer. Den står her plassert under ”Marias Bebudelses Dag”. Vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok (NoS).
Vi siterer strofe en (LR):
Kirken er til moder kåret,
har sin Gud og Herre båret
mange sønner, døtre små,
som Guds øye hviler på.
Salmen Kirken er til moder kåret er inspirert av Dass-samlen Gud, jeg tror og det bekjenner. (Rynning). Den bygger delvis på strofe 20-23 av denne salmen, men det er bare begynnerstrofen som gjenfinnes direkte som tema i originalsalmen til Petter Dass.
Vi siterer strofe to (LR):
Hun er den til frihet føder,
lovens trellesinn hun døder,
sanker flokken i sitt fang,
drager mildt og uten tvang.
Petter Dass tilhører barokken og ortodoksien. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.
Vi siterer strofe tre (LR):
For den sannhet som hun lærer,
nåden hvorom bud hun bærer,
Herren som vi podes i,
gjør oss rett i ånden fri.
Petter Dass skrev dikt og sanger for alle anledninger. Både leilighetsdikt og topografiske beskrivelser er typisk for barokken. Men Petter Dass skrev også for å veilede og belære unge og gamle i trospørsmål. Den norske barokkdiktningen var i all hovedsak religiøse dikt. En stor del av denne litteraturen var salmer. Petter Dass sine salmer fikk ganske stor utbredelse gjennom avskrifter og muntlig tradisjon. Han er kjent både i Norge, Danmark og på Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Og fra 1869 ble Petter Dass også for første gang representert i en norsk salmebok gjennom Landstads Kirkesalmebog.
Vi siterer strofe fire (LR):
Mens av kjærligheten bundet,
vi i lydighet blir funnet
mot vår Gud og Herre god,
full av tro og trøstig mod.
Petter Dass er ganske stabil i den norske salmeheimen. Han er representert med syv salmer i LK, syv salmer i LR og syv salmer i NoS. To salmer er nye i NoS i forhold til LR og to salmer fra LK kom ikke med i LR. Men hele fem salmer er felles for LR og LK og NoS har fem salmer som også var med i LR.
Vi siterer strofe fem (LR):
Ville Gud mangfoldiggjøre
folket innen kirkens døre,
hellige dem med sitt ord,
gjøre modergleden stor!
En stamme på tre salmer er felles for alle tre siste norske salmebøkene. Det er for det første påskesalmene Velsignet vær, o Jesus Krist og Solen på himmelen lukket sitt øye. Og så har vi ikke minst den flotte og inderlige nattverdssalmen O Jesus, for din alterfot. I Norsk Salmebok finner vi også de to salmene Hør nå godt nytt som på jorderik hendte og Kristus kom med vann og blod som ikke har vært publisert i salmebøkene for den norske kirke tidligere.
Vi siterer strofe seks (LR):
Gjøre barneflokken fager,
så i fred den fremad drager
syngende til paradis
Herrens navn lov, takk og pris!
Leif Haugen. Bergen, 14. mars 2011
Kilder:
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
Hele salmen i originalutgaven
Gud, jeg tror og det bekjenner
Gud, jeg tror og det bekjenner.
Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700 og modernisert og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 528 med fem strofer.
Vi siterer strofe en:
Gud, jeg tror og det bekjenner
At du fra all jordens ender
Deg en kirke samlet har
Som er hellig, ren og klar.
Vi finner hele salmen i original med 44 strofer som Den Niende Sang: ”En hellig almindelig Kirke, hellige Menniskers Samfund.” Salmen som opprinnelig har tittelen GUD, jeg troer og det bekiender, står i Petter Dass sine Catecismus Sange fra 1715 som strofe 1, 40, 41, 42, 43 og 44. Det er strort sett de samme strofene som i Lars Roar Langslets bearbeidelse av salmen, men vi siterer her bare salmen med normalisert språk.
Vi siterer strofe to:
Gi din Sion fred og lykke!
Pryd du henne med ditt smykke,
Som en konges datter bør,
At hun hvis du byder gjør!
Sion er et bilde på menigheten eller kirken. Langslet har her ”Gud, gi Kirken fred og lykke”, men får problemer med hunnkjønnsformen av kirken. Vi har derfor beholdt originalen med ”Sion” og ”konges datter”. Vi har heller ikke skrevet om siste delen av strofe tre. Her har Langslet en avslutning med nattverden i stedet for bildet med hvert menighetslem som et ”får”.
Vi siterer strofe tre:
Du velsigne hennes prester!
Du velsigne hennes gjester!
Du velsigne hvert et får
Innen hennes vegger går!
Etter en bønnen for kirken (str. 2) og dens prester (str. 3), vender Petter Dass seg i slutten av salmen til den enkelte. Salmen skifter karakter fra en generell tone til en mer personlig form. Dette ser vi blant annet av jeg-formen som strofen har her. Den troende er ikke fullkommen. Han får likevel lov å komme frem til Jesus og ta imot ham som sin Frelser.
Vi siterer strofe fire:
Nu, min Jesus, jeg fremtrinner,
Om jeg ei som andre skinner
I fullkommen dyd og stand,
Er du dog min frelsermann.
Tanken på Jesus som vår broder finner vi flere steder i Skriften. Spesielt taler Rom 8, 14-17 om Guds barn: ”For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.” Er vi Guds barn, er også jesus vår bror. Det er også tema i flere kristne sanger. Og det er dette Lina Sandell synger om i den kjente sangen: ”Er det sant at Jesus er min broder / og at himlens arv meg hører til / Å, så bort med alle tårefloder / bort med alt som enn meg engste vil”.
Vi siterer strofe fem:
Tenk at jeg òg er din broder,
Jeg har kirken til min moder,
Jeg din Fader har til Gud,
Ta min sjel nu til din brud!
Etter at Petter Dass har vært innom brudemotivet i strofe fem, synger han i den siste strofen om det nye Jerusalem. Det er menigheten som er bruden i den kristne tankegangen. Derfor kan dikteren også skrive: ”Jeg din Fader har til Gud / Ta min sjel nu til din brud!” Enden for vår vandring er himmelen. Den omtales også i Skriften ofte som Det nye Jerusalem.
Vi siterer strofe seks:
La meg i ditt huses bolig
Vandre for deg rett og trolig,
Inntil du meg fører hjem
Til det hin Jerusalem!
Leif Haugen. Bergen, 12. mars 2011
Kilder:
Salmen i original
Salmen i Lov Herren
Verden i det onde ligger
Verden i det onde senkes.
Vi finner salmen Verden i det onde senkes i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 140 med åtte strofer. Her står den plassert under”2. juledag”. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 157 med ni strofer, men under samme plassering i kirkeåret.
Vi siterer strofe en (LR):
Verden i det onde senkes,
Mange tusen sjeler krenkes,
Dog har Gud seg nogen få
Som til enden fast vil stå.
Tittelen på salmen er noe misvisende. Salmen heter egentlig Gud, jeg tror og det bekjenner og vi finner den som Den Niende Sang i Catecismus Sange fra 1715. Her er salmen strofe 24, 26-32 og 37. Det er bare LK som har med strofe 32. LR siterer strofe 24, 26-31 og 37. (Rynning). Den originale strofe en går da slik: “GUD, jeg troer og det bekiender / At du fra ald' Jordens Ender / Dig en Kirke samlet har / Som er hellig, reen og klar.”
Vi siterer strofe to (LR):
Om så var, det Gud forbyde!
Hårde voldsmenn inn vil bryte,
Slukke ut det kare lys
Som er satt i Herrens hus.
Magnus Brustrup Landstad (LK) har forkortet og omdiktet salmen fra 44 til 9 strofer. Salmen er ytterligere forkortet og bearbeidet i Landstads reviderte salmebok. Det er bare strofe en, tre og fire som følger den opprinnelige teksten. Strofe tre går slik i original: ”Kirken har dog nogle Lemmer / Som sin GUD i Hiertet giemmer / Og bekiender JEsum frit / Blev de Gods og Liv end qvit.”
Vi siterer strofe tre (LR):
Kirken har dog nogen lemmer
Som sin Gud i hjertet gjemmer
Og bekjenner Jesus fritt,
Blev de gods og liv enn kvitt.
Vi kan allerede nå slå fast at salmen har forandret karakter fra å være en salme om den kristne menigheten, til mer spesielt å handle om Stefanus og de kristnes kamp mot det onde i denne verden. Derfor er salmen hos Landstad plassert under ”2. juledag”. Dagen omtales også som Stefanusdagen. Strofe fire er slik i originalen: ”Stephanus skal indtil Døden / Ihvor hart ham trykker Nøden / Holde ved sin Frelser trygt / Fløy de Steene nok saa tykt.”
Vi siterer strofe fire (LR):
Stefanus skal inntil døden,
Om en hårdt ham trykker nøden,
Holde ved sin Frelser trygt,
Fløy de stener nokså tykt.
Resten av salmen er diktet om for å passe inn i temaet om Stefanusdagen. Det er trolig også grunnen til at salmen ikke kom med i Norsk Salmebok. Men vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren. Her er tittelen på salmen Gud, jeg tror og fast bekjenner og vi finner salmen som nummer 528 med fem strofer. Salmen er bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.
Vi siterer strofe fem (LR):
Gladelig apostlers skade
Jesu navn skal åpenbare
Om de stilles enn for dom
Og hudflettes verden om.
Mange har kritisert Petter Dass for å være en mørkemann som bare skriver om synd, djevel og død. Dette må nok bero på en misforståelse. Riktig nok finner vi ikke de to beste og mest kjente salmene av ham i Landstads Kirkesalmebog. Etter manges mening er det Herre Gud ditt dyre navn og ære og salmen O Jesus, for din alterfot. Men det er likevel å gå for langt å kalle ham en ”mørksynt svovelpredikant” som Norgesglasset i NRK P1 gjorde i et radioprogram om Petter Dass.
Vi siterer strofe seks (LR):
Kast Johannes hen i fengsel,
Det er dog hans hjertes lengsel
At de tro disipler han
Verdens Frelser vise kan.
Petter Dass tilhørte ortodoksien. Prestene var opptatt av den rette læren. Men vi finner også innslag av pietismen og den personlige gudstroen i Petter Dass sin diktning. Den som tror på Jesus, må også regne med å bli spottet og endog forfulgt: Stefanus ble stenet og Johannes ble kastet i fengsel. Men ”Christi Brud er undertiden / Som en Søster gandske liden / Men hvor kleen hun visis maa / Hun skal dog ey undergaa.”
Vi siterer strofe syv (LR):
Kristi brud skal stundom være
Kledd i aske, uten ære;
Men hvor svak hun synes må,
Hun skal ei til grunne gå.
Kirken møter motstand i denne verden. Det er en del av pietismens grunnidé at verden er ond og farlig. Og slik begynner også salmen: “Verden i det onde senkes.” Men Guds rike skal likevel seire: “HErre! lad din Kirke trivis / Lad med Spot og Skam omgivis / Alle Kirkens Fiender / Spreed dem ad som Avn for Væir.”
Vi siterer strofe åtte (LR):
Herre, la din kirke trives
og av Åndens glød opplives!
Alle kirkefienders leir
Spred som agner dem for veir!
Leif Haugen. Bergen 11. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
P. E. Rynning (1967), s. 88 og 293
Salmen i original
Den ljuse dag går under
Den ljuse dag går under.
Salmen er skrevet av Petter Dass og den står i Salmer 97 (S97) med tre strofer. Vi finner den ellers hos Petter Dass i hans leilighetsdiktning blant Morgen- og aftensangene: ”En smuk Aften-Sang som et Guds Barn og hver Christen kan bruge".
Vi siterer strofe en (S97):
Den ljuse dag går under,
o Gud vær du vårt ljus!
Til aften det nu stunder,
o Gud bliv i mitt hus!
For alt, o Jesu søde,
i denne natt hos mig
alt ondt, der oss kan møde,
forhindre nåderig!
Vi siterer strofe 1, 11 og 14 av i alt 26 strofer. Strofe to går slik i originalen: ”En Ting vil jeg begjære / Bønhøre mig, min Gud / Hvad jeg har havt i gjære / Idag imod dit Bud / At hvad jeg gjort har ilde / Afbede jeg det vil / Ak at vor Herre vilde / Af Naade give til”. Vi finner ellers salmen i den katolske salmeboken som nummer 705 med fire strofer. Her er tittelen på salmen Den lyse dag går under.
Vi siterer strofe to (S97):
En ting vil jeg begjære,
bønnhøre mig, min Gud:
Hva jeg har hatt i gjære
i dag imot ditt bud,
alt hva jeg har gjort ille,
avbede det jeg vil.
Akk at vår Herre ville
av nåde give til!
Det merkelige med disse tre vakre strofene, er at de nesten kunne ha vært skrevet i vår tid. Språket er ikke så veldig forskjellig fra dagens selv om salmen er skrevet på dansk. Petter Dass ber om at Gud vil velsigne hus og hjem når vi slukker vår lys og går til ro for natten. Salmen kan gjerne synges som en godnattsang også for barn.
Vi siterer strofe tre (S97):
Vårt øye vi nå lukke,
Gud give fred og ro!
Vi våre ljus nu slukke,
Gud signe hus og bo!
Vårt liv, vårt gods og evne,
og venner hver for seg,
hva mere vi kan nevne,
befalet være deg!
Leif Haugen. Bergen, 10. mars 2011
Kilder:
Tobias Salmelid (1997), s. 67
Salmen i original
Hør nå godt nytt som på jorderik hendte
Hør nå godt nytt som på jorderik hendte.
Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698 og bearbeidet av Andreas Aarflot i 1983. Vi finner salmen Hør nå godt nytt som på jorderik hendte i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 92 med fem strofer. Siden salmen er beskyttet av åndsverksloven, har vi bare sitert strofe en og resten etter Landstads Kirkesalmebog (LK). Her finner vi den som nummer 149 med fem strofer. Salmen er forsiktig modernistert av meg.
Vi siterer strofe en (NoS)):
Hør nå godt nytt som på jorderik hendte,
hvorom det tales og synges så vidt.
Dette er dagen som Herren oss sendte,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
frelsen beredt,
la oss da frydes og gledes derved!
Salmen er kanskje en av Petter Dass sine aller beste salmer. I Landstads Kirkesalmebog er den lagt til ”1. juledag”, mens Norsk Salmebok har den under ”Åpenbaringstiden”. Titelen hos Landstad er Her er det Ny som paa Jorderig skeede. Originalstrofen begynner med ordene Det er det Nyt, som paa Jorderig skeede. Salmen er opprinnelig på 17 strofer.
Vi siterer strofe to (LK):
Konger og fyrster av hjertens formue
ønsket å leve den frydelig dag,
at de med legemlig øyne må skue
det som nu sees til manges behag.
De dog ei fikk
bese den skikk,
tiden for dem så forhastig forgikk.
Vi finner salmen som Den Tredie Sang i Petter Dass sine katekismesanger. Salmen har her overskriften: ”Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria”. Petter Dass har anført at salmen synges på melodien til salmen Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe. Salmen består av strofene 13-17 av fra Sødeste JEsu! jeg vilde vel gierne(Rynning).
Vi siterer strofe tre (LK):
Men vi, som lever, vi bør oss og fryde,
for vi kan synge med hjertelig ro:
Herren for vår skyld lot himmelen bryde,
Herren er kommet blant folket å bo,
Herren er her!
Herren er nær!
Herren er sett, han er trodd av enhver.
Salmen bygger blant annet på ordene i Salme 118, 23-24: ”Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!”. I tillegg finner vi paralleller til Jes. 43, 19. ”Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen” og Luk 10, 24: ”For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»”. (Rynning).
Vi siterer strofe fire (LK):
Tross deg, du djevel! Hva kan du vel gjøre?
Hvem vil du klage? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nu for vår Herre forføre?
Vet du ei, Kristus er blevet vårt kjød?
Er det nu så?
Hva står da på?
Kristus kan tusene djevler motstå.
Også Landstad har gjort rettinger i teksten. Strofe fem går slik i originalutgaven: ”Vær da velkommen ô JEsu, vor Broder / Vær nu velkommen i Kiødet os liig / Ingen af alle, som fødis af Moder / Holder vi meere kiærkommen, end dig / Tusind god Tak, Uden ald Lak / Vi din Velkom' i Viin-Kalken uddrak”. Henvisningen til nattverden i siste verselinje er blitt borte. Norsk Salmebok har her: ”Til deg, velsignede, løftes vår takk”.
Vi siterer strofe fem (LK):
Vær da velkommen, o Jesus, vår broder!
Vær nu velkommen i kjødet oss lik!
Ingen av alle som fødtes av moder,
holder vi mere kjærkommen enn deg.
Tusen god takk,
uten all lakk!
Bort fra oss aldri, velsignede gakk.
Leif Haugen. Bergen, 10. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
P. E. Rynning (1967), s. 101
Tobias Salmelid (19979, s. 186
Salmen i originalutgaven
Om Petter Dass
Petter Dass er en norsk prest, forfatter og salmedikter som levde fra 1647-1707. Han ble født på Herøy i Nordland. Faren var av skottsk opprinnelse, moren var datter av en fogd på Helgeland. Petter Dass mistet sin far allerede i 1653 og han vokste opp hos sin onkel som var prest i Nærøy i Nord-Trøndelag. Han kom til Bergen for å gå på skole i 1660 og ble her i seks år. I 1666 reiste Petter Dass til København for å studere teologi. Etter avsluttede studier vendte han hjem til Norge og ble huslærer hos presten i Vefsen i 1669. Han ble senere gift med prestedatteren og de fikk to barn sammen. Fra 1673 var Petter Dass kapellan på Nesna før ham i 1689 og frem til sin død i 1707 var sogneprest i Alstadhaug i Nordland.
Petter Dass regnes som "den moderne poesis far." Som dikter tilhører han barokken og fikk stor betydning som salmedikter og religiøs folkeoppdrager. Det er likevel Nordlands Trompet som blir regnet som hovedverket til Petter Dass. Her beskriver han liv, folk og natur på Helgelandskysten i Nordland. Men bare noen ganske få av Petter Dass sine verker ble utgitt i hans levetid. Det gjelder bl. a. leilighetsdiktet Den Norske Dale-Viise (1683). Til hans viktigste litterære produksjon regnes Aandelig Tidsfordriv (1711), Katechismus-Sange (1714), Trende bibelske Bøger (1723), Evangelie-Sange (1723) og Nordlands Trompet (1739). Blom Svendsen (1959) skriver at "en kjenner til 238 folketoner til hans dikt."
Norsk Salmeleksikon (1967) viser til 10 salmer etter Petter Dass. Aanestad (1962) nevner 7 salmer av ham. Blom Svendsen skriver at det er 7 salmer av Petter Dass i Landstads reviderte salmebog , mens han i Nynorsk Salmebok er representert med 5 salmer. Lundes sang- og salmeleksikon (1997) nevner 10 salmer av Petter Dass, hvorav 7 av dem er å finne i Norsk Salmebok (1985). I den danske salmeboken finner vi tre salmer av Petter Dass (nr 7, 8 og 473). Som den beste og mest kjente salmen etter Petter Dass, regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Utgivelser:
1. Aandelig Tidsfordriv (1711)
2. Katechismus-Sange (1714)
3. Trende bibelske Bøger (1723)
4. Evangelie-Sange (1723)
5. Nordlands Trompet (1739)
Salmer:
1. Hør nå godt nytt som på jorderik hendte NoS 92
2. Velsignet vær, o Jeus Krist NoS 156
3. Solen på himmelen lukket sitt øye NoS 174
4. Herre Gud, ditt dyre navn og ære NoS 268
5. Om alle mine lemmer NoS 529
6. Kristus kom med vann og blod NoS 612
7. O Jesus, for din alterfot NoS 639
8. Verden i det onde senkes LR 140
9. Kirken er til moder kåret LR 276
10.Dit minde skal, o Jeus stå DS 473
11.Den ljuse dag gaar under (Salmer 97)
12.Så kom Guds Ånd i Zachariæ Tunge (Salmer 97)
Kilder:
Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
Rynning (1967), s. 340
Salmelid (1997), s. 62-63
Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Aasmundtveit (1995), s. 48-49
Petter Dass på Wikipedia
Petter Dass på Store norske leksikon
Kristus kom med vann og blod
Kristus kom med vann og blod.
Denne dåpssalmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 612 med fem strofer. Salmen er modernistert og bearbeidet av utgiverne i 1983. Den katolske salmeboken Lov Herren har salmen som nummer 775 med syv strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Kristus kom med vann og blod;
denne himmelgave
han sin kirke etterlot
som en skikk å have,
at hans navn og minne
aldri skulle svinne
fra hans venners sinn og hu
hos noen mann og kvinne.
Mens den norske salmeboken bare har syv salmer av Petter Dass, finner vi hele fjorten salmer av ham i den katolske salmeboken. Men det er bare de tre salmene Herre Gud ditt dyre navn og ære, Om alle mine lemmer og Kristus kom med vann og blod som står i begge salmebøkene.
Vi siterer strofe to (NoS):
Om ei synden helt blir vekk,
Jesus leger såret.
Dommen gir oss ingen skrekk,
han vår straff har båret.
Han har alt gjort ferdig,
vi i ham er verdig,
om enn djevel, synd og død
oss truer rett iherdig.
Det har vært en del diskusjon rundt strofe tre i Norsk Salmebok. Det er blant annet blitt sagt at uttrykket ”Barna i sin moder / mangler himlens goder” blir ikke lenger blir forstått. En har også kritisert utsagnet i strofen om at ”ved dåpen blir enhver / en Jesus Kristi broder”. Vi synes dette er en svekkelse av dåpssynet. Men hva det endelige resultatet blir, vet vi ikke ennå. En mulig løsning er at strofen blir byttet ut med en annen i den nye utgaven av den norske salmeboken.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Dette skjer ved Ånd og vann
som er gitt i dåpen,
så Guds rikes dør nå kan
stå for barnet åpen.
Barna i sin moder
mangler himlens goder,
men ved dåpen blir enhver
en Jesu Kristi broder.
Men slik finner vi i alle fall originalen: ”Saadant skeer ved Aand og Vand / Som er sat i Daaben / At Guds Rigis Dørre kand / Staa for Barnet aaben / Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder / Men ved Daaben bliver hver / En JEsu Christi Broder”. Vi registrerer at den opprinnelige strofen har ”Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder” hvor Norsk Salmebok siterer den med ”Barna i sin moder / mangler himlens goder”.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Men at Ånden gjør med vann
hemmelig forening,
slikt går over all forstand
og fornuftens mening.
Gud det så vil have,
Gud det så vil lave.
Hvorfor skulle jeg og du
inn i Guds lønndom grave?
Den opprinnelige salmen finner vi i Katekismesange under under Dåpens sakramente: ”Gaar hen, lærer alle Folk og døber dem i Navn GUD Faders, Søns oc Hellig Aands etc. Siungis under sin egen Melodie”, leser vi i innledningen til salmen. Den opprinnelige tittelen og begynnerlinjen i salmen er I vor HErres JEsu Navn. Salmen er opprinnelig på 35 strofer og den er betydelig bearbeidet og forkortet i Norsk Salmebok som siterer strofene 11, 17 , 9, 18 og 34.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Bring da glad til fonten frem
nyfødt gutt og pike.
Jesus skal velsigne dem,
og som smykker rike
til sin hånd dem feste
og til deres beste
gi dem arv i himmelen,
så de Guds hus kan gjeste.
Leif Haugen. Bergen, 10. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Hele salmen i originalutgave
O Jesus, for din alterfot
O Jesus, for din alterfot.
Nattverdssalmen O Jesus for din alterfot er skrevet av Petter Dass og utgitt i 1715, postkumt etter hans død. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 698 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 639 med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS);
O Jesus, for din alterfot
vi kommer her og kneler
og søker liv og helsebot
for våre syke sjeler.
Vi kommer på ditt guddoms ord
som giester til ditt bryllupsbord
og mettes av din manna;
gi oss en salig smak derpå,
at til din pris vi synge må
et frydfullt Hosianna.
Petter Dass-salmen O Jesus for din alterfot er skrevet som en forklaring til Martin Luthers Lille Catechismus. Originalsalmen har i alt 34 strofer. Den kom inn i de norske salmebøkene gjennom Magnus Brostrup Landstads bearbeidelse av salmen. Til grunn for hans salme O Jesu! for din Alter-Fod ligger strofe 1, 26, 21 og 32-34. (Rynning). Salmen ble tatt med i Landstads Kirkesalmebog som nummer 58. Nynorskversjonen av salmen tar utgangspunkt i strofe 1, 26, 33 og 34 og denne utgaven finner vi i Nynorsk Salmebok som nummer 549. Norsk Salmebok har salmen på bokmål og siterer for øvrig de samme strofene som hos Landstad. Salmeboken har plassert salmen under ”Nattverd”.
Vi siterer strofe to (NoS):
En større skatt ei ønskes kan
av alt vi her kan have,
enn at vår Frelser, Gud og mann,
oss gives til en gave.
Han sier så, vår himmelvenn:
«Det er mitt legem, ta det hen,
mitt blod som her deg skjenkes!»
Vi får ham selv, slik som han er,
vi får ham helt, vi får ham her.
Hva større kan vel tenkes?
Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din alterfot. Salmen har her fire strofer. Vi finner originalsalmen til Petter Dass i Katechismus- Sange fra 1695 som forklaring til nattverden: ”Alterens Sacramente - Den første sang: Om Brødet og dets Indstiftelses Oord, saa liudende: I den Nat, da vor HERRE JESUS Christus blev forraad, toog hand Brødet, etc”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Men om jeg ikke kan forstå
Guds vei og skjulte måte,
hans ord jeg trygt vi lite på
og la vår Herre råde.
En fattig gjest har og et rom
i Herrens hus og helligdom,
min Jesus der meg møter;
om ikke straks jeg ser hans vei,
han dog meg arme synder ei
fra nådebordet støter.
Salmen er også sitert i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 781 med syv strofer. Her er den bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Vi finner strofen som strofe fem: ”Men om jeg ikke kan forstå / Guds vei og skjulte måte, / hans ord vil dog jeg stole på / og la Vår Herre råde. / En fattig gjest har og et rom / i Herrens hus og helligdom, / min Jesus der meg møter. / Om ikke straks jeg ser hans vei / han dog meg arme synder ei / bort fra sitt bord utstøter”. Denne versjonen er faktisk enda mer trofast i forhold til den opprinnelige utgaven av salmen. ”Originalen går slik: ”Men om jeg ikke kand forstaa Guds Vey og skiulte Maade, / Jeg tviler dog der intet paa, / Men lader HERren raade. / En simpel Giest har og et Rom / I HErrens Huus og Helligdom, / Min JEsus mig der møder, / Om jeg ey lige veed Hans Vey? / Hand dog mig arme Synder ey / Bort fra sit Bord udstøder”.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Pris være deg for hver en gang
du ville brødet dele!
Pris være deg som hjalp av trang
når synd oss ville kvele!
Gud Fader selv til evig tid
velsigner deg for korsets strid;
du bar vår syndebyrde,
du lydig helt til døden går
og løser det fortapte får
fra den oss ville myrde.
Petter Dass er representert med tre salmer i den danske salmeboken. Det er salmene Herre Gud! Dit dyre navn og ære , Om alle mine lemmer og Dit minde skal, o Jesus, stå. På svensk er det kjent fem salmer av ham: Herre GUD! dit dyre Navn og Ære , Kristus kom med vann og blod , Om alla mina lemmar , Solen på himmelen slöt sina ögon og Välsignad är du, Jesus Krist. Men det ser ut til at det bare er Herre Gud ditt dyre navn og ære (I Herren Lever 1977 som nummer 806) som har slått igjennom i salmebøkene her. John Stene skriver for øvrig om salmen O Jesus for din alterfot at ”om den tør det sikkert sies at det er en av de dypeste og innerligste salmer vi har”.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av åker er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor det brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle.
Leif Haugen. Bergen, 8. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E. Rynning (1967), s. 234
Tobias Salmelid (1997), s. 307
John Stene (1933), s. 42
Salmen Å Jesus, for din altarfot på Wikipedia
Velsignet vær, O Jesus Krist
Velsignet vær, O Jesus Krist.
Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med fire strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.
Det er M.B. Landstad som har tatt denne salmen inn i salmeboken. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 355 under ”1. Påskedag”. Opprinnelig het salmen Ach Jammer, Nød, Ach Hierte-Saar. Landstad moderniserte forkortet salmen til fem strofer der han tok med strofe 19-20 og 23-25 fra originalversjonen.
Vi siterer strofe to (NoS):
Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!
Landstads reviderte salmebok oppgir Maria hun er en jomfru ren som tone til salmen. Den samme melodien benytes også i Nynorsk Salmebok. Her er salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og tittelen er Velsigna ver, du Jesus Krist. Vi finner salmen som nummer 274 med fem strofer. I Norsk Salmebok er tonen byttet ut med en melodi av Johan Varen Ugland fra 1972.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Takk, Jesus, som mitt siste sted
vil med din hvile pryde.
Jeg skal en god og hellig fred
for din skyld engang nyte,
når man skal legge mine ben
blant torv og sten,
hvem tør min søvn da bryte?
Salmen har 25 strofer i originalversjonen. Tittelen er Den Fierde Sang: Piint under Pontio Pilato, korsfest, død og begraven. Vi finner salmen i Petter Dass sine Katechismus- Sange fra 1695 som forklaring til den andre trosartikkelen.
Vi siterer strofe fire (LR):
Så glad som jeg til senge går
når jeg er trett av møye.
Så glad jeg og min grav attrår
når Gud vil stunden føye,
å lute så mitt hoved ned
i Herrens fred
med rolig lukket øye.
Salmen er en god del bearbeidet for å passe inn i vår tids språk. Men forandringene er ikke større enn at vi klart kan se at det er den samme salmen vi har med å gjøre. Den opprinnelige strofe 25 går da slik: ”Med dig skal da min Kiøds Skavank / I Graven lukkis inde / Jeg skal opreysis klar og blank / Men den skal slet forsvinne / Den skal som Røg og Damp forgaa / Jeg skal opstaa / It bedre Land at finde”.
Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):
Med deg skal da mitt legems mén
i graven lukkes inne.
Jeg skal oppreises klar og ren,
hver brist skal da forsvinne,
det gamle skal som røk forgå,
jeg opp skal stå
et bedre land å finne!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 292
Tobias Salmelid (1997), s. 413
Johan Stene (1932), s. 42
Salmen på den frie salmebloggen
Salmen Akk jammer nød, akk hjertesår i original
Kommentar til salmen på Wikipedia
Om alle mine lemmer
Om alle mine lemmer.
Salmen er skrevet av Petter Dass i 1704. Den er forkortet og bearbeidet av Morten Eskesen i 1881. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 529 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 727 med seks strofer. Under temaet ”Sykeleie, død og jordeferd”. NoS har derimot plassert salmen under ”Kirken og de helliges samfunn”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Om alle mine lemmer
var fylt av bare sang,
om de så høyt istemmer
at det i skyen klang,
og sang jeg dag og natt,
jeg kunne ei gjengjelde
med takk Guds rikes skatt.
Vi finner mange salmer av Petter Dass både i norske, svenske og danske salmebøker. Men tekstene er opprinenlige ikke skrevet som salmer. Det er vel kanskje mer riktig å kalle dem for læresanger eller kristelige viser. For at tekstene skulle kunne fungere til kirkebruk måtte de moderniseres. Det gjelder både språket og den barokke billedbruken. Salmen Om alle mine lemmer er således også kjent under tittelen Petter Dass til sine Sognefolk. Her skildrer han sitt liv fra ungdom til alderdom og tar avskjed med sin menighet i Nordland.
Vi siterer strofe to (NoS):
Jeg vil min pris frembære,
o store Gud, til deg!
Deg være lov og ære
fordi du kalte meg,
og talte meg blant dem
som ved din store nåde
hos deg har fått sitt hjem.
Originalteksten har 36 strofer og er altså skrevet som dikterens testamente. Den handler om Petter Dass sin oppvekst og hans videre yrkesliv. Han ser at livet går mot slutten og avslutter visen med en bønn for menigheten på Helgeland.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her.
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!
Salmen Om alle mine lemmer står som nummer 564 i Nynorsk Salmebok. Her er tittelen Um alle lemer mine. Salmen er sitert med seks strofer i Anders Hoveds oversettelse. Den står plassert under temaet "Sjukdom og daude og jordferd". Oversettelsen har tatt utgangspunkt i de samme strofene som vi finner i Landstads reviderte salmebok.
Vi siterer strofe fire (NoS):
La livets kilde flyte,
så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde
mens tider farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne
inn i din faderfavn.
Norsk Salmebok har sitert salmen med strofe 10, 7, 29, 30 og 36 i omskrevet og forkortet form. I Landstads reviderte salmebok finner vi strofe 10, 11, 5, 28, 29 og 30 av den originale salmen (Rynning). Det merkelige er at salmen i de to norske salmebøkene er to forskjellige salmer selv om de tar utganspunkt i den samme originalen. I NoS er salmen en lovsang om menigheten, mens den i LR nærmest er en begravelsesalme. I Norge benyttes også NoS-utgaven til bryllup. Salmen ble for øvrig oversatt til svensk av Anders Holmberg i 1991. Her er tittelen Om alla mina lemmar.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Vår sang skal deg opphøye,
o Gud, som alt formår,
du ser oss med ditt øye
hvor vi i verden går.
Når vi har endt vår gang,
skal nye røster heves
og synge Sions sang!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 240
Tobias Salmelid (1997), s. 212-213
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 432-437
Salmen i originalutgaven
Salmen på Danske Salmebog Online
Om alle mine lemmer på Wikipedia
Oppdatert 10. mars 2011
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”.
Vi siterer strofe en (NoS):
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i savn må være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.
Det er strofe en, fem og åtte av salmens i alt 16 strofer vi finner i NoS. Den er mesterlig bearbeidet og forkortet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1909. Salmen hadde undertittelen Helliget vorde ditt navn, og er altså en forklaring til andre bønnen i Fader Vår. Vi finner salmen som den andre sangen i Katechismus- Sange fra 1695. Men ved at salmen er skåret ned til bare tre strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.
Vi siterer strofe to (NoS):
Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler -
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.
Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i geneasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Strofe to går slik i modernistert språk: ”Gud er Gud, om alle land lå øde / Gud er Gud, om alle mann var døde / Om folk forsvimler / i Herrens himler / utallig vrimler / som slår på cimler / hin søde”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal til like.
Hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
P.E.Rynning (1967), s. 104
Tobias Salmelid (1997), s. 162
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 906
Solen på himmelen lukket sitt øye
Solen på himmelen lukket sitt øye.
Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunne
begge de soler som syntes forsvundne.
Halleluja! Halleluja!
En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.
Vi siterer strofe to (NoS):
Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg Kriste tilføyes,
ti ved oppstandelsen ble det bekjent
at du Guds Høyestes Sønn monne være
som over fienden seiret med ære.
Halleluja! Halleluja!
Den norske presten, forfatteren og salmedikteren Petter Dass levde fra 1647-1707. Han ble født på Herøy i Nordland. Faren var av skotsk opprinnelse, moren var datter av en fogd på Helgeland. Petter Dass mistet sin far allerede i 1653 og han vokste opp hos sin onkel som var prest i Nærøy i Nord-Trøndelag. Han kom til Bergen for å gå på skole i 1660 og ble her i seks år. I 1666 reiste Petter Dass til København for å studere teologi. Etter avsluttede studier vendte han hjem til Norge og ble huslærer hos presten i Vefsen i 1669. Han ble senere gift med prestedatteren og de fikk to barn sammen. Fra 1673 var Petter Dass kapellan på Nesna før ham i 1689 og frem til sin død i 1707 var sogneprest i Alstadhaug i Nordland.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår,
hva er om tre dages forløp å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja! Halleluja!
Petter Dass regnes som “den moderne poesis far.” Som dikter tilhører han barokken og fikk stor betydning som salmedikter og religiøs folkeoppdrager. Det er likevel Nordlands Trompet som blir regnet som hovedverket til Petter Dass. Her beskriver han liv, folk og natur på Helgelandskysten i Nordland. Men bare noen ganske få av Petter Dass sine verker ble utgitt i hans levetid. Det gjelder bl. a. leilighetsdiktet Den Norske Dale-Viise (1683). Til hans viktigste litterære produksjon regnes Aandelig Tidsfordriv (1711), Katechismus-Sange (1714), Trende bibelske Bøger (1723), Evangelie-Sange (1723) og Nordlands Trompet (1739). Blom Svendsen (1959) skriver at “en kjenner til 238 folketoner til hans dikt.”
Vi siterer strofe fire (NoS):
Aldri er kornet i mulden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
som lå bedekket med vinter og sne.
Så skal og blomstre de smuldrede kroppe
som vi forvisnet i støv lot innstoppe.
Halleluja! Halleluja!
Norsk Salmeleksikon (1967) viser til 10 salmer etter Petter Dass. Aanestad (1962) nevner 7 salmer av ham. Blom Svendsen skriver at det er 7 salmer av Petter Dass i Landstads reviderte salmebok, mens han i Nynorsk Salmebok er representert med 5 salmer. Lundes sang- og salmeleksikon (1997) nevner 10 salmer av Petter Dass, hvorav 7 av dem er å finne i Norsk Salmebok (1985). I den danske salmeboken finner vi tre salmer av Petter Dass (nr 7, 8 og 473). Som den beste og mest kjente salmen etter Petter Dass, regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal av jorden de døde tre frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, vil der og vokse grene.
Salighets frukter vil du oss forlene!
Halleluja! Halleluja!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
Rynning (1967), s. 340
Salmelid (1997), s. 62-63
Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Aasmundtveit (1995), s. 48-49
Innlegg på bloggen!
1. Jesus er det beste navn.
2. O Hellig Ånd, jeg gjerne deg.
Disse er allerede publisert:
1. Det folk som på jorderik bygge
2. Kom alle folk som med sorgen må slite
3. Kirken er til moder kåret
4. Gud, jeg tror og det bekjenner
5. Verden i det onde ligger
6. Den ljuse dag går under
7. Hør nå godt nytt som på jorderik hendte
8. Om Petter Dass
9. Kristus kom med vann og blod
10. O Jesus, for din alterfot
11. Velsignet vær, O Jesus Krist
12. Om alle mine lemmer
13. Herre Gud, ditt dyre navn og ære
14. Solen på himmelen lukket sitt øye
15. Ditt minne skal, o Jesus, stå
16. Gud være lovet bredt og vidt
17. Kom hit de folk i landet bo
18. O, Herre la ditt rike
19. Gjør godt mot dem som deg vil hate
20. 3. Likesom alle fra skapelsens vorden.
21. Hør, alle himler
22. Å hvor er så god en hyrde.
23. De kommer til Jesus Guds herlighets tolk.
LH
Salmer av Petter Dass.
Norsk Salmebok:
|
1. Hør nå godt nytt som på jorderik hendte (NoS 92)
En stamme på tre salmer er felles for disse tre salmebøkene. De tre lutherske salmebøkene har 11 salmer av Petter Dass. I tillegg finner vi to salmer av Petter Dass i Salmer 97. 1. Herre Gud, ditt dyre navn og ære (308, 309, 310)
|
|
