Likesom alle fra skapelsens vorden
Likesom alle fra skapelsens vorden.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen Likesom alle fra skapelsens vorden i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 808 med tre strofer. Salmen står i Katechismus-Sange (KS) med 24 strofer under overskriften ”Den ellefte Sang om Legements Opstandelse.” Petter Dass oppgir at salmen ”siungis under sin egen Melodie”. Salmen er ellers modernistert og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den første strofen finnes originalt som strofe en i salmen Ligesom alle beskikket er vorden: ”Ligesom alle beskikket er vorden / Engang at fødis, der efter at døe / Saa er og alle beskikket af Jorden / Atter at opstaa, hvert Kiøn i sin Orden / Thi saa skal blomstris det før var et Hø.” Vi ser at Langslet er ganske trofast i forhold til originalen.
Vi siterer strofe en (LH, KS str 1):
Likesom alle fra skapelsen vorden,
engang skal fødes, og deretter dø,
så er befalet at engang av jorden
alle skal oppstå, enhver i sin orden.
Da skal det blomstre av visnede frø.
Salmen handler om oppstandelsen fra de døde. Alt liv visner og dør. Men likesom frøet i jorden først dør og så spirer til nytt liv, skal også mennesket en dag vekkes til live igjen. Petter Dass bruker både bilder fra naturen og Bibelen for å vise at oppstandelsen og livet etter døden er en virkelighet: ”Hvorvel Opstandelsen agtis at være / For ald Fornuft som en Latter og Spot / Alle de Ting i Naturen til ere / Skald og Opstandelsens Vidnisbyrd bære / At den Artikel skal giøres os got.” (strofe 2). Da skal den som tror på Jesus, ikledes et nytt legeme uten sykdom og smerter.
Vi siterer strofe to (KS, str 17):
Da vil det store Guds Ephata klinge:
Kom alle menneskeslekter igjen!
Sykdom og krankhet skal ingen man tvinge,
Da vil den halte Mephiboset springe,
Staven og krykken alt kastet er hen.
Solmotivet går igjen i flere av Petter Dass sine salmer. Solen varsler i mange salmer at en ny dag rinner opp: ”Men dersom du med Vrede trinner / Naar Sool gaar ned, udi din Seng / Du varst ey værd, at Solen skinner / Om Morgenen oppaa din Eng.” Påskesalmen Solen på himmelen lukket sitt øye benytter derimot motivet om Jesus: ”Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned / Da stod naturen i dobbelte møye / dobbelt formørkelse var der da skjedd.” Men den solen som gikk ned langfredag, stod opp igjen påskedags morgen: ”Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.” Gud vekte Jesus opp igjen fra de døde. Fornuften ler og spotter, men selv naturen vitner om det som en gang skal komme. Også solen tar Petter Dass som et bevis på oppstandelsen: ”Solen oc selv os Opstandelsen minder / Aften og Morgen udviser det ok / Her er en Aften, hvorpaa vi forsvinner / Her er en Morgen, vi atter oprinder / Er det os ikke Bevisninger nok?” (strofe 4).
Vi siterer strofe tre (KS, str 24):
Herre! forlene meg synder den glede,
Trolig å passe min Frelser derpå,
At når han lyster i skyen fremtrede,
Jeg er iført min rettferdighets klede,
Må jeg i ære for ham da bestå!
Leif Haugen. Bergen, 1. april 2011
Kilder:
Salmen i Lov Herren
Salmen i originalutgaven
