Petter Dass - bloggen

Min Gud, vi vet for visst.

Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Vi finner originalen i Katechimus-Sange (KS) under Den Aposteliske Troes Artikle. Den originale tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe og den har opprinnelig 41 strofer. Vi finner den som Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien som er oppgitt er Af Høyheden oprunden er, etc.

Vi siterer strofe en (LH):

Min Gud, vi vet for visst og tror,
at ei i himmel, ei på jord
befinnes kan din like.
Én Gud du er, én Gud du var,
én Gud du blir og alles Far,
som drar oss til ditt rike.
All makt, tillagt.
Skal du råde,
av din nåde
i det høye.
Hvert et kne for deg seg bøye.

Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992 og kom med i salmeboken Lov Herren i en delvis omarbeidet og forkortet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen. Vi sitererer de fem siste strofene etter den opprinnelige teksten i en litt fornorsket form.

Vi siterer strofe to (KS, str 21):

Vi tror du er en skapermann,
du gjorde himmel, jord og vann
alt etter eget tykke.
Usynlig, samt og synlig ting,
uti naturen rundt omkring,
det er ditt mesterstykke.
Så de alle
satt er vorden
i sin orden,
som du ville,
et fra annet riktig skille.

Det er neppe noen salmedikter på norsk jord som så inngående og detaljert har skildret Guds allmakt. ”Ingen norsk dikter har funnet så monumentale uttrykk for Guds allmakt”, som Petter Dass, skriver Lars Roar Langsle om ham. Skapelsen av himmel og jord, det synlige og det usynlige, alt vitner om Guds majestetiske skapermakt. Vannet og landet, torden og stormen er hos Petter Dass manifestasjoner på Guds uendelige og grenseløse skapervilje.

Vi siterer strofe tre (KS, str 17):

Allmektig er du og o Gud,
det vitne kan din tordens liud,
den stolte luftens kjempe.
Så sterkt er ikke stormfullt vann,
du med ditt ord det stille kan,
og strie strømmer dempe.
vannet, landet
er deg lydig
og ærbydig
allevegne,
hvem kan all din makt oppregne?

Men selv om Gud har prydet jorden med fjell og daler, elever og fjorder så er ikke dette et mål i seg selv. Naturen hos Petter Dass har ikke noen egeneverdi. Den er underlagt Gud og den må tjene ham. Og midt i dette setter Petter Dass mennesket. Naturen blir skildret gjennom menneskets øyne og får sin verdi gjennom det. Han ser nok skjønnheten gjennom fugler, blomster, fisk og dyr, men det er først og fremst utkomme for det daglige brød som står i fokus. Naturen er gitt oss av Gud og vitner om Guds allmakt. Men det er også den som gir oss føde og det vi trenger for vårt legemlige behov.

Vi siterer strofe fire (KS, str 29):

Almektig Gud! Hvor kostelig
har du stafferet jorderik
med berg og dype dale?
Med fjor og elv, med mang en by,
hvis tårne strekker opp i sky,
og kunstig monne prale.
Moser, roser
tulipaner,
høye graner.
ask og linder,
som seg her og der befinner.

Den Gud som har omsorg for oss i vårt daglige liv, er også den Gud som dekker vårt åndelige behov. Alt har klare bibelske referanser både i det gamle og i det nye testamentet: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34).

Vi siterer strofe fem (KS, str 14):

En Fader det til hjertet går,
når han sitt barn i nød forstår,
du gjør, o Gud, det samme.
Du vil ei noen synders død,
du redder når han er i nød,
vil ham til deg annamme.
Ære! være
deg o Fader,
som forlader
all vår brøde.
Å hvor glad kan vi deg møte!

Guds omsorg for sin barn er et annet sentralt tema hos Petter Dass. Og dette gjelder mer enn de materielle goder: ”En Fader det til hjertet går / når han sitt barn i nød forstår / du gjør, o Gud, det samme / Du vil ei noen synders død / du redder når han er i nød / vil ham til deg annamme.” Vi finner mye om lidelse og nød i Petter Dass sine salmer, men knapt nok et et eneste uttrykk for tvil hos ham, skriver Langslet. Og dette er betegnende for Petter Dass sin diktning. Han er sikker på Guds omsorg og barmhjertighet i alle forhold.

Vi siterer strofe seks (KS, str 6):

Jeg vet og enn med viss beskjed,
o Gud! at din barmhjertighet
med meg skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned,
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du av hu
skal forgjette
og utslette
dem av tanke,
som på nådens dører banke.

Leif Haugen. Bergen, 2. april 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Elias Muribø: Petter Dass. En folkebok om en folkeman (1947)
Lars Roar Langslet: Om alle Land laa øde. Patter Dass. Vår store salmedikter (1984)

Salmen i Lov Herren