Hør, alle himler
Hør, alle himler.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486 med åtte strofer. Melodien er ved Ansbach fra 1664. Salmen er bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Halleluja-koret finnes ikke i originalen.
Vi siterer strofe en (LH):
Hør, alle himler, du jord, la deg merke,
hør alle folk under jorden som bor,
hør hvordan løven av Juda den sterke
nedad med seier til helvede for:
Herren berøvet all fyrstedoms velde.
Åndene måtte forferdet unngjelde.
Halleluja! Halleluja !
Salmen er den samme som vi finner i de lutherske salmebøkene under tittelen Solen på himmelen lukket sitt øye. I den katolske hymnen er dette strofe tre. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. påskedag” og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 354. Her er tittelen på salmen Solen paa Himmelen lukked sit Øie. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) som kom ut i 1715. Originalen er på 23 strofer. Vi siterer salmen etter denne i modernisert form.
Vi siterer strofe to (KS):
Helved som fast var forskjønnet med porte,
Helved som var et bevaret palass,
Helved som lå så utrolig langt borte,
Sirklet av svelgende dyp og morass,
Helved som vel var forvaret med graver:
Lammet av Sion erobret det haver.
I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 174 med fem strofer. Her finner vi den plassert under ”Påsketiden”. Versjonen i NoS er en sterkt redusert utgave av salmen og er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23.
Vi siterer strofe tre (KS, str 18):
Solen på himmelen lukket sitt øye,
Den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
Dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunnet
Begge de soler som syntes forsvunnet.
Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke. Vi finner teksten i Katechismus-Sange under Den Femte Sang med overskriften ”Nedfoer til Helvede, opstod tredie Dag fra de Døde.” Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som: Kommer I Cimbriske Helte, etc.” Den katolske hymnen i LH siterer de to første og de seks siste strofene fra originalsalmen.
Vi siterer strofe fire (KS, str 19):
Efter fornedrelse skal man opphøyes,
Solen skal skinne når regnet er endt,
Heder og ære deg Kriste tilføyes,
Ti ved oppstandelsen ble du bekjent,
At du Guds høyestes Sønn monne være,
Som over fiender innlegget har ære.
Vi har valgt å siterer salmen så nær originalen som mulig. Det er derfor en del avvik i teksten både i forhold til LH og NoS. På den måten får vi også innblikk i billedbruk som ikke finnes i dagens salmebøker. Petter Dass bruker et kjent motiv fra norsk natur. Den trette og tørste vandrer blir styrket og lesket av vannet fra bekken: ”Har du deg bøyet til bekken å drikke / Mandig du løftet har hodet ditt opp.” I Norsk Salmebok er dette omskrevet til å gjelde nattverden: ”Har du deg bøyet av kalken å drikke / mandig ditt hode nu løfter du opp.”
Vi siterer strofe fem (KS, str 20):
Har du deg bøyet til bekken å drikke,
Mandig du løftet har hodet ditt opp,
Grav og forråtnelse skadet deg ikke,
Vise det kan din forklarede kropp,
Alt det deg syntes å være til mode
Haver dog Herren omvendet til gode.
Petter Dass skrev dikt til mange anledninger, både til hverdag og fest, og i glede og sorg. Elias Muribø skildrer det slik: ”Med liv og lyst strødde han sanger og dikt omkring seg, ved bryllup og barnedåp gledet han seg med de glade, og sorgen lindret han med rim til de sørgende når deres kjære skulle gjemmes under torven”.
Vi siterer strofe seks (KS, str 21):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
Tredje dag du av graven oppstår,
Hva er vel tre dagers forløp å tale?
Hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
At vi med Herren og evig kan hedres.
Også katekismesangene til Petter Dass ble kjente og kjære for mange. De ble sunget for og av både av unge og gamle. ”Mor satt over arbeidet sitt og sang katekisme for barna, vakre melodier og enkle ord som holdt seg i minnet. På sildefjordene og på Lofothavet tonte diktene med en tyngde som bare nordlandske fiskere kan prestere. Hver enkelt fant uttrykk for sin lengsel og sin tvil og kamp i diktene, hver enkelt hentet åndelig kunnskap og styrke for hele livsferden.” (Muribø).
Vi siterer strofe syv (KS, str 22):
Aldri er kornet i mulden så lenge,
At seg oppveksten jo engang vil te,
Blomster om sommer skal lokkes av enge
Som lå bedekket med vinter og sne,
Så skal og blomstre omsider de kroppe,
som man forvisnet i støvet lot stoppe.
Katekismesangene er kanskje det som vil leve lengst etter Petter Dass. De har vist en utrolig slitestyrke i mer enn 300 år. Og de ”står høyt hevet over alle andre forklaringer til katekismen. Boken rommer tanker som aldri blir overflødige, en poesi som aldri blir avlegs. Disse enkle fulltonende sangene vil alltid vinne gjenklang i folket og gi verdier til glede og styrke i alt balsamt strev. Diktene er skapt av kjærlighet, og de vil alltid utløse kjærlighet.” (Muribø).
Vi siterer strofe åtte (KS, str 23):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
Så skal og jorden oppspy sine lik,
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
Visselig skal jeg opreises med deg;
Hvor der er roten, der vokser vel grene,
Frukten og salighet vil du forlene.
Leif Haugen. Bergen, 30. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok
Landstads Kirkesalmebog
Elias Muribø: Petter Dass. En folkbok om en folkemann (1947)
Salmen i originalutgaven
Salmen i Lov Herren
Salmen Solen på himmelen lukket sitt øye
