De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Den opprinnelige tittelen er Det fortabte faar og vi finner salmen i Evangelie-Sange under ”Tredie søndag efter Trinit.” Evangeliteksten oppgis slik: "Evangelium Luc. 15. C. v. 1" og melodien som: Ah lefvende Gud jeg bekiender for dig.
Vi siterer strofe en (bearbeidet):
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
Av tollere så vel som syndige folk
De søkte å finne sin salighets trøst
Få høre hans munn og livsalige røst.
Evangelie-Sange inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeåret og består av hele 74 sanger. De er mer bundet enn Katekismesangene og de fleste av Evangeliesangene er betydelig kortere enn andre dikt som Petter Dass har skrevet. Salmen for 1. nyttårsdag er for eksempel på bare to strofer. Salmen De kommer til Jesus Guds herlighets tolk er på ti strofer.
Vi siterer strofe to (bearbeidet):
Men det gjorde de fariseer ei godt
De knurret mot Jesus med hånende spott
Hva har du med toller og syndere grov,
Hva har med dem for et spisebehov.
Prekenteksten for denne søndagen finner vi igjen som dagens tekst for 4. søndag etter pinse: ”Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.' Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»” (Luk 15, 1-10).
Vi siterer strofe tre (bearbeidet):
Men frelseren til at gjendrive den sak
En lignelse førte subtilig for dag
Han sier: Om noen blant dere dog var
Så rik var av får, han av hundre de har.
Et av poengene med Evangeliesangene var å gjengi evangelieteksten så nøyaktig som mulig. Det blir således helt galt når hymnologer kritiserer denne diktningen for ikke å tilføre tekstene noe nytt. Vi vil derfor hevde at Petter Dass ikke har skrevet noe mer platt eller mindre verdifullt i disse sangene. En gruppe studenter ved Høgskolen i Vestfold har kjennetegnet salmene hans slik: ”Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem så uhyre populære, var både den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.”
Vi siterer strofe fire:
Om det seg hendte at et lam kom bort,
Forvildet paa klippen, mand veed iche hvort,
Skull' hand æj forlade de nitti og ni
Og straxen omrende paa vildene sti.
Et annet siktemål med Evangeliesangene var å hjelpe folk med stoff til husandaktene. Den fullstendige tittelen på sangene var da også Evangelier, sangvis forfattet wdi beqvemme Melodier. Med dette mente trolig også Petter Dass at sangene skulle hjelpe folk til å forstå innholdet i evangeliene. Dette var ikke innfløkte fortolkninger av bibeltekstene, men folkelig forklaring og gjenfortelling i et språk som folk kunne forstå. At diktene også var sangbare i melodier som folk kjente, hjalp folk til å huske og ha nytte av tekstene på en helt annen måte enn bare tekstlig utleggelse.
Vi siterer strofe fem:
Hand søger og leeder i huler og graf
I refver og gruber, og lader æj af
Indtil hand ophitter det hannem frakom
Og naar det er fundet, da vender hand om.
Men som vi ser, Petter Dass klarer ikke helt å binde seg til teksten slik som hans forgjengere og samtidige forfattere innen denne litterære generen. ”Hans slevstendighetstrang har stadig på en rekke punkter brutt med genrens prinsipper, og åpnet for en mer original innsats”, skriver Hans Midbøe i sin bok om Petter Dass. Med unntak av de tre første strofene har vi likevel valgt å sitere salmen ut fra originalen for å vise nærheten til bibeltekstene i denne dikformen.
Vi siterer strofe seks:
Hand legger det paa sine skuldre med lyst
Og kalder sin' grander med glædelig røst
O glæder jer alle, jeg hafuer igjen
Opfundet mit faar, som forvildet vaar hen.
Bibelteksten i 2005 versjonen går slik: ”Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort'. Det er liten tvil om at Petter Dass har fått frem hovedpoenget i fortellingen om det fortapte får. Vi ser gleden over å ha funnet igjen den sauen som var mistet. Alle er like verdifulle og selv om det er 99 igjen blir ikke gleden fullkommen før alle 100 er samlet.
Vi siterer strofe syv:
Saa siger jeg eder, i himmels pallatz
Er ofuer en synder langt større coratz
Som gjør poenitentze, og vender sig om
End ofuer et hundret retfærdig' og from'.
På samme måte ser vi en klar forbindelse mellom strofe syv i salmen og det tilsvarende bibelavsnittet: ”På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Jesus fortalte en lignelse og det er egentlig menneskes frelse det er snakk om. Det er større glede i himmelen over en synder som vender om enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Ordet coratz betyr for øvrig glede eller oppmuntring.
Vi siterer strofe åtte:
Ja dersom en qvinde med penninger ti
Forliser dend ene, beholder de ni,
Hvad mener I? skull' hun æj feye sit huus
At søge sin penge med tendendis lius?
De tre siste strofene omhandler kvinnen som hadde mistet en sølvpenger. Det er en hel daglønn på den tiden det er snakk om her. Vi siterer skriftavsnittet: ”Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' ”
Vi siterer strofe ni:
Ja visselig søger hun flittelig om
Indtil hun paakommer det hemmelig rom
Hvor skillingen ligger, dend hun hafuer mist
Saa kalder hun sine naboersker vist:
Det legges også inn noen nye elementer i teksten her. For det første så ser det ut som Petter Dass har puttet mynten i et annet rom. Og det er mer enn det også. Kvinnen har lagt mynten i et rom som hun siden har glemt. Men plutselig husker hun det hemmelige rommet og da finner hun mynten. Det blir derfor ikke den mistede mynten, men den bortkomne pengen. Dermed får også denne teksten et nytt perspektiv. Gud glemmer oss ikke og han gleder seg når vi vender om fra vår villsomme vei.
Vi siterer strofe ti:
O fryder jer alle min' søstre bekandt
Min bortkomne penge jeg lychelig fant
Saa skal og Guds engle sig glæde med fryd
Naar synderen vender sig fra sin u-dyd.
Leif Haugen. Bergen, 7. april 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Salmen i original
