Gjør godt mot dem som deg vil hate
Gjør godt mot dem som deg vil hate.
Salmen står i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 218 med syv strofer. Originalen er på 29 strofer. Vi finner salmen plasset under ”4. søndag etter hellig Tre- Kongers Dag”.
Vi siterer strofe en (KR):
Gjør godt mod dem, som mon dig hade,
Velsign den, som forbande dig!
Hans Aanden kan dig intet skade,
Den Stund du lever fredelig.
Den Aand er sterker’ som betvinger
Og vinde kan sit eget Sind,
Gud den, der over Muren springer,
Og tager hele Stæder ind.
Vi finner teksten igjen som siste del av strofe 16 og 17 i sangen om det femte bud hos Petter Dass. Begynnerstrofen innledes med ordene “Fang an, vi vil med Herrens Naade”. Strofen 16 går slik i originalen: ”Du skal din Broder ont ey bede / Ey ønske ham i Satans Vold / Og ey med Skendsord være rede / Ey kalde ham et Drog og Trold / Giør dennem got, som dig mon hade / Velsigne dem, der bander dig / Hans Banden kand dig intet skade / Den Stund du lever fredelig.” Strofe 17 lyder sik: ”Langt trygger’ er Uræt at lide / End andre den at føre paa / Sagtmodig skal sin Jord besådde / Men Stolte skal med hast forgaa / Den Mand er sterker, som betvinger / Og vinde kand sit eget Sind / End den, der over Muren springer / Og tager heele Stæder ind.”
Vi siterer strofe to (LK):
Der staar, at hvo sin Broder hader,
For Gud han en Manddraber er,
Hvor kan den elske Gud sin Fader,
Som ikke har sin Broder kjær?
Kan den ei elsket af dig være,
Der dig for Øyet daglig staar
Hvad Hjertelag kan du da bære
Til Gud, som du ei skue faar?
Strofen står som nummer 23 i originalteksten. De andre strofene følger deretter som strofe 24-27. Hele salmen hos Landstad består således av strofe 16-17 og 23-27. Men salmen Gjør godt mot dem som deg vil hate er den eneste av Petter Dass-salmene hos Landstad som ikke ble ført videre i noen senere norsk salmebok.
Vi siterer strofe tre (LK):
Du skalt ey for en Broders Brøde
Dig hævne selv paa ham igjen.
Lad Had og Avind lægges øde,
Og sendes bort til Djævelen;
Den kommen er fra Satans Rige,
Didhen igien den skikkes maa,
Al Avind skal til Gier vige,
At Satan kan sit eget faae.
Vi finner det femte budet gjengitt både i katekismen og i Bibelen. En norsk oversettelse fra 2003 (Harald Kaasa Hammer) forklarer budet slik: ”Det femte bud: Du skal ikke slå i hjel. Hva betyr det? Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste eller gjør ham noe vondt, men hjelper og støtter ham i all nød.”
Vi siterer strofe fire (LK):
Ja, hvis det mulig kunde være,
Bør dig med hver Mand holde Fred,
O Salig’ de Fredsæle ere!
De kaldes Herrens egen Sæd.
Ja, før du Freden skulde bryde,
Da, hvis at Den dig lyde vil
Et Øreslag paa høire Side,
Vend hannem og den venstre til!
Også Bibelen har naturlig nok en gjengivelse av det femte bud flere steder. I det gamle testamentet står det nærmest meislet i stein: ”Du skal ikke slå i hjel.” (2. Mos 20, 13) og gjentatt i 5. Mos 5, 17 slik: ”Du skal ikke slå i hjel.” Jesus innskjerper budet i Matteusevangeliet: ”Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!” (Matt 5, 21-26).
Vi siterer strofe fem (LK):
O lader aldrig Solen dale
Ned over eders Vrede streng,
Da kan du dig ei Gud befale,
Ei sove rolig i din Seng.
Du vil til andre Vrede bære,
Og andre gjør det samme Skjel,
I skal indbyrdes jer fortære,
Og slaa hverandres Fred ihjel.
Men Bibelen er realistisk når det gjelder vår syndige natur. Ytre sett kan vi nok holde budene, men når det kommer til tanker og følelser, så svikter vi. Derfor omtaler også Paulus budene og gir sine formaninger: ”Derfor skal hver og en legge av løgnen og tale sant med sin neste! For vi er hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom. Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.” (Ef 4, 25-28). Det er sikkert en god leveregel og ikke vente til neste dag med det som kan gjøres opp nå: ”Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.”
Vi siterer strofe seks (LK):
Tvertom, naar Folk kan vel forliges,
Og Brødre bo endrægtelig,
Det er en Ting, som trygt kan siges
At glæde Gud i Himmerig.
Guds Engler ønske dig til Lykke,
Naar Folk paa Jorden bo i Fred,
Det er det skjønne Gyldenstykke
Som Kristi Brud stafferes med.
Også en annen oversettelse av Luthers lille katekisme er lagt ut på nettet og lyder slik: ”Det femte budet. Du skal ikke slå ihjel. Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.” Som kristne skal vi øve oss i å gjøre vel mot andre mennesker. Vi skal til og med elske våre fiender: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?” (Matt 5, 43-46). Da skal det gå oss godt her i livet.
Vi siterer strofe syv (LK):
Bort derfor, bort du arge Vrede,
Bort Had og Avind galdefuld!
Bort, bort med al din Ild og Hede,
Gud slaa al Satans Magt omkuld!
At vi vor fattig Ven og Næste
Kan elske som os selver vel,
Og saa den Tid, os end kan reste,
Faa leve glad til Liv og Sjæl!
Leif Haugen. Bergen, 29. mars 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
