Kom hit de folk i landet bo
Kom hit de folk i landet bo.
Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Salmen ble bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Originalen i Katechimus-Sange (KS) har 41 strofer. Den opprinnelige tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe.
Vi siterer strofe en (KS):
Kom hit de folk i landet bo,
vi ville nu vår kristne tro
i Jesu navn forkynne.
At vi med munnen giver makt
alt hva oss er på hjertet lagt
fra først til sist begynne.
Herre! være
med vår tunge, vi må siunge
deg all ære
og ei fremmed’ guder lære!
Salmen ble publisert posthumt etter Petter Dass død. Vi finner den under avsnittet ”DEN APOSTOLISKE TROES ARTIKLE FORFATTEDE I TOLV SANGE” under overskriften Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien angives av Petter Dass slik: ”Siunges som: Af Høyheden oprunden er, etc.”
Vi siterer strofe to (KS):
O store Gud, vi vet og tror,
at du i høye himler bor
og har et evig sete.
Til hvilket ingen komme kan,
mens han er i sin syndig stand,
ei heller kan opptrede.
Før at, han platt
innen vegge, kan avlegge
dødens bolig,
og deg siden skue trolig.
Den katolske salmeboken Lov Herren siterer salmen i en delvis omarbeidet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen.
Vi siterer strofe tre (KS):
Dernest ved jeg og det om deg,
at ei på ganske jorderik
er noen Gud din like.
En Gud du er, en Gud du vår,
en Gud du blir, mens verden står
og siden i ditt rike.
Alltid, med flid
å regjere, som en Herre
over alle
hvert kne skal for deg nedfalle.
Vi finner mange referanser både til naturen og til Bibelen i Petter Dass sine salmer. Når han skildrer naturen, tar han den som et bevis på Guds allmakt og velde. Naturen får således ingen egenverdi hos Petter Dass. Det er Gud som har skapt alt. Han holder også naturen oppe ved sin veldige makt. Fremmede guder kan ikke utrette noe. Petter Dass tar sin tilflukt i klippen, Herren: ”Min Roe / Min Troe / Du min Ære / du min Kiære / Du min Klippe / Lad mig aldrig fra dig slippe!”
Vi siterer strofe fire (KS):
På jorden er vel mange til,
seg guders navn antage vil,
og meget om seg mene.
Men la dem høyt innbilde seg,
de kan dog intet hjelpe meg,
jeg søker deg alene.
Min ro, min tro,
du min ære, du min kjære
du min klippe,
la meg aldri fra deg slippe!
I Nordlands Trompet skildrer Petter Dass nordnorsk natur og folkeliv. Og han skriver om livet til den norske fiskerbonden. Petter Dass vet at livet kunne være hardt. Også kirkens menn hadde sine økonomiske interesser i fiskeriene. Petter Dass reiste med tørrfisk på sine jekter til Bergen. Trolig har han også opplevd å miste både båt og mannskap på disse turene. Likevel tapte Petter Dass ikke troen på Gud og hans forsyn på grunn av dette: ”Jeg troer, naar andre Guder døer / At du est Gud, end da som før / Din' Aar faaer ingen Ende / Din Alder ey beregnes kand / Det overgaar ald vor Forstand / Slig Løndom ret at kiende.”
Vi siterer strofe fem (KS):
Jeg tror når andre guder dør,
at du er Gud, enn da som før,
ei år får noen ende.
Din alder ei beregnes kan,
det overgår all vår forstand
slik lønndom rett å kjenne.
Ditt tal, det skal
ubegrunnet, ubefunnet
alltid blive.
Ingen kan deg tid beskrive.
Skaperverket vitner om skaperen. Gud er nærværende i alt som eksisterer. Naturen er i utgangspunktet god. Mennesket er ikke først og fremst en synder. Det er skapt av Gud og dannet i hans bilde. Ærefrykt overfor Gud viser seg også i respekt for alt i naturen. Gud taler til oss gjennom det skapte. Men det fører ikke til et syn hvor Gud er begrenset av skaperverket. Gud er mye større enn det skapte. Naturen gir oss en begrenset åpenbaring av ham. Vi må til Bibelen for å se hvem han virkelig er. Gud har fremdeles omsorg for oss. Dette er det bildet Petter Dass gir oss av Gud: ”Ja, før skal Himlen falde ned / Og Jorden fløttis af sin Stæd / Og Luft til Jord omvendis / Før du / Af Hue / Skal forgiætte / Og udslette / Dem af Tankke / Som paa Naadsens Dørre bankke.”
Vi siterer strofe seks (LH):
For visst vi tror og sikkert vet,
o Gud, at din barmhjertighet
mot oss skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du, av hu
vil forglemme, deres stemme
i din tanke,
som på nådens dører banke!
Leif Haugen. Bergen, 25. mars 2011
Salmen i Lov Herren
Salmen i original utgave
