Solen på himmelen lukket sitt øye
Solen på himmelen lukket sitt øye.
Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunne
begge de soler som syntes forsvundne.
Halleluja! Halleluja!
En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.
Vi siterer strofe to (NoS):
Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg Kriste tilføyes,
ti ved oppstandelsen ble det bekjent
at du Guds Høyestes Sønn monne være
som over fienden seiret med ære.
Halleluja! Halleluja!
Den norske presten, forfatteren og salmedikteren Petter Dass levde fra 1647-1707. Han ble født på Herøy i Nordland. Faren var av skotsk opprinnelse, moren var datter av en fogd på Helgeland. Petter Dass mistet sin far allerede i 1653 og han vokste opp hos sin onkel som var prest i Nærøy i Nord-Trøndelag. Han kom til Bergen for å gå på skole i 1660 og ble her i seks år. I 1666 reiste Petter Dass til København for å studere teologi. Etter avsluttede studier vendte han hjem til Norge og ble huslærer hos presten i Vefsen i 1669. Han ble senere gift med prestedatteren og de fikk to barn sammen. Fra 1673 var Petter Dass kapellan på Nesna før ham i 1689 og frem til sin død i 1707 var sogneprest i Alstadhaug i Nordland.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår,
hva er om tre dages forløp å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja! Halleluja!
Petter Dass regnes som “den moderne poesis far.” Som dikter tilhører han barokken og fikk stor betydning som salmedikter og religiøs folkeoppdrager. Det er likevel Nordlands Trompet som blir regnet som hovedverket til Petter Dass. Her beskriver han liv, folk og natur på Helgelandskysten i Nordland. Men bare noen ganske få av Petter Dass sine verker ble utgitt i hans levetid. Det gjelder bl. a. leilighetsdiktet Den Norske Dale-Viise (1683). Til hans viktigste litterære produksjon regnes Aandelig Tidsfordriv (1711), Katechismus-Sange (1714), Trende bibelske Bøger (1723), Evangelie-Sange (1723) og Nordlands Trompet (1739). Blom Svendsen (1959) skriver at “en kjenner til 238 folketoner til hans dikt.”
Vi siterer strofe fire (NoS):
Aldri er kornet i mulden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
som lå bedekket med vinter og sne.
Så skal og blomstre de smuldrede kroppe
som vi forvisnet i støv lot innstoppe.
Halleluja! Halleluja!
Norsk Salmeleksikon (1967) viser til 10 salmer etter Petter Dass. Aanestad (1962) nevner 7 salmer av ham. Blom Svendsen skriver at det er 7 salmer av Petter Dass i Landstads reviderte salmebok, mens han i Nynorsk Salmebok er representert med 5 salmer. Lundes sang- og salmeleksikon (1997) nevner 10 salmer av Petter Dass, hvorav 7 av dem er å finne i Norsk Salmebok (1985). I den danske salmeboken finner vi tre salmer av Petter Dass (nr 7, 8 og 473). Som den beste og mest kjente salmen etter Petter Dass, regnes Herre Gud, ditt dyre navn og ære.
Vi siterer strofe fem (NoS):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal av jorden de døde tre frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, vil der og vokse grene.
Salighets frukter vil du oss forlene!
Halleluja! Halleluja!
Leif Haugen. Bergen, 7. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
Rynning (1967), s. 340
Salmelid (1997), s. 62-63
Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Aasmundtveit (1995), s. 48-49
