O Hellig Ånd jeg gjerne deg
O Hellig Ånd, jeg gjerne deg.
Pinsesalmen O Hellig Ånd, jeg gjerne deg er skrevet av presten og salmedikteren Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 512 med åtte strofer.
Vi siterer strofe en (LH):
O Hellig Ånd, jeg gjerne deg
tilbørlig pris vil give,
Men fatte deg formår vi ei,
hvem kan deg rett beskrive?
Vi finner salmen som strofe 5, 9, 10, 11, 19, 21, 26 og 30. Salmen er opprinnelig på 30 strofer. Den originale begynnerstrofen til salmen tar til med ordene O Hellig Aand, vi siger dig / Een ævig GUD at være.
Vi siterer strofe to (KS):
Se været blåser av og til,
og om lov den ei beder.
Guds Ånd påfaller hvem den vil
og fyller alle steder.
Teksten står i Katechismus-Sange som den åttende sang. Melodien i dag oppgis som en folketone fra Sørum. Hos Petter Dass finner vi den som ”Den ottende Sang. Jeg troer paa den Hellig Aand. Siungis som: O GUD skee Lov til ævig Tid, etc.”
Vi siterer strofe tre (KS):
Hvor skal jeg fra Guds Ånd henfly
og meg en plass opplete?
Dro jeg til fjernest sted og by,
da var du der til stede.
Salmen har en rekke tilknytningspunkter til sentrale bibelsteder: “Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.” (Salme 139, 7-8). Gud er over alt. Vi kan ikke flykte fra ham. Det er både trøstefult og skremmende. Gud ser oss og vet om vår synd. Men han har også omsorg for oss hvor vi enn måtte befinne oss.
Vi siterer strofe fire (KS):
Farer jeg høyt opp til himmelen,
du møter meg der inne,
Farer jeg til verdens ende hen,
Da skal du meg der finne.
Strofe fire er nesten en ordrett gjengivelse av Salme 139, 8. Også fortsettelsen av Salme 139 bygger på det samme temaet: “Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.” (Salme 139, 9-14). Derfor kan jeg glad fortrøste meg i min Gud. Han kjenner meg og vet om meg.
Vi siterer strofe fem (KS):
Du gjør at jeg er glad i Gud,
og kan min sorg forglemme.
Du sender titt et trøstens bud,
når hjertet er i klemme.
Det er noe enfoldig, men samtidig fortrøstningsfult over Petter Dass sine salmer. I grunnen er det ganske overraskende. Barokk-tiden er helst kjent for sin pompøse og overlessende stil der de mest enkle fakta ble pakket inn i et komplisert og versifisert språk. Salmene til Petter Dass er derimot kjent for sitt enkle og folkelige språk. I tillegg ble mange av diktene i katekismesangene skrevet til visemelodier som var kjent i samtiden. “Det gjorde dem lette å synge og betydde meget for den utbredelse sangene hans fikk.” (Aanestad).
Vi siterer strofe seks (KS):
Du bærer nådens oljeblad
til meg, min himmeldue!
Du sier: Kjære sjel, vær glad,
hva haver har du å grue?
Uttrykket himmeldue finner vi også i flere andre kristne salmer. I salmen Kom Himmeldue, Hellig Aand brukes uttrykket om Den Hellige Ånd. Salmen er skrevet av Isac Watts i 1707 og første strofen går slik i original: ”Come, Holy Spirit, heavenly Dove / With all Thy quickening powers / Kindle a flame of sacred love / In these cold hearts of ors”. Også Hans Adolf Broson dikter om det samme i salmen Min JEsu! grund til al vor lyst. Her begynner en av strofene slik: ”Ach himmel-due, ach fornem / Din turteldues klage / Og føer ved dine sukke frem / For Gud min vee og plage.” (strofe 9).
Vi siterer strofe syv (KS):
Om hjertet meg fordømme vil
og ingen trøst tillater.
Da skal Guds Ånd meg skynde til
å rope: Abba, Fader!
Her belærer Petter Dass oss også litt om Den Hellige Ånds virkning i en troendes liv. Ånden er trøsteren vår og den som viser oss hvem Gud er (“han lærer Gud å kjenne”). Da kan vi prise ham med et løst tungebånd. Det er en sang som begynner her på jorden. Lovsangen følger den troende inn i evigheten. Den tar aldri slutt.
Vi siterer strofe åtte (KS):
Han løser bundet tungebånd,
han lærer Gud å kjenne.
Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd
skje pris foruten ende!
Leif Haugen. Bergen, 3. juni 2011
Kilder:
John Stene (1933), s. 41-44
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Jesus er det beste navn
Jesus er det beste navn.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den strofe 7-10 og 39 av salmen Vi bekiender, veed og troer og salmen ble tatt inn i Hauges Salmebog (HS) med 5 strofer. Salmen er opprinnelig på førti strofer. Vi har fornorsket salmen ut fra originalen.
Vi siterer strofe en (HS)
Jesus er det beste navn,
som er på vår tunge.
Alle mann med eftersavn
vet der om å sjunge.
Jesus er den sanne Krist,
Jesus er vår Frelser visst.
Jesus er den beste
i vårt hus kan gjeste.
Vi finner Petter Dass sin salme som Den Anden Sang i hans Katechismus-Sange under den andre trosartikkelen: ”Jeg troer paa Jesum Christum, hands eeniste Søn vor Herre.” Melodien som oppgis har Petter Dass angitt slik: ”Siungis som: Vær tilfreds min kiære Siæl, etc”.
Vi siterer strofe to (HS):
Er min sjel i hungers tvang,
Jesus er min føde.
Er jeg tørst og lider trang,
Jesu blod det røde
all min tørst forleske kan,
Jesus er den ene mann
jeg i død og live
ed og plikt vil give.
Strofen står som strofe åtte i originalen. Det er liten forskjell på tekstene: ”Er min Siæl i Hungers Tvang / JEsus er min Føde / Er jeg tørst og lider Trang / JEsu Blod det røde / Ald min Tørst forleske kand / JEsus er den eene Mand / Jeg i Død og Live / Eed og Pligt vil give”.
Vi siterer strofe tre (HS):
Jesus, jeg har givet meg
deg i vold alene.
Ingen annen, du enn deg
lover jeg å tjene.
I ditt navn da ble jeg døpt,
med ditt blod har du meg kjøpt.
Med din død og pine
hjalp du meg og mine.
Det finnes mange salmer og sanger som handler om Jesu navn. Mest kjent hos oss er kanskje Navnet Jesus blekner aldri . Salmen Navnet Jesus blekner aldri ble kåret til århundrets salme av NRK’s radiolyttere. Denne salmen er skrevet av Frelsesarméoffiseren David Welander i 1923. Salmen Navnet Jesus blekner aldri bygger på blant annet bibelordet i Salme 72, 17: “La hans navn bestå til evig tid; la det skyte friske skudd så lenge solen skinner. Alle folk skal velsigne seg med det og prise ham lykkelig.” Salmen er nummer 86 i Norsk Salmebok. Kjent er vel kanskje også sangen ”Hvor herlig klinger Jesu navn / For sjelen syk og sår / Det lindrer nød, det mildner savn / Når det til hjertet når”.
Vi siterer strofe fire (HS):
Derfor jeg ei annet kan,
enn jeg jo må dyrke
deg, o Jesus, Gud og mann,
all min lit og styrke.
All min sak jeg deg betror,
alt mitt håp på deg beror.
Derpå vil jeg leve,
derpå vil jeg streve.
I Bibelen finner vi også Jesu navn omtalt mange steder. Josef fikk beskjed fra engelen om at Maria skulle få en sønn. Hun skulle kalle ham Jesus: ”Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt 1, 20-21). Det samme leser vi hos Lukas. ”Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.” (Luk 1, 31). Peter hadde helbredet en lam mann og vitner om dette slik: ”Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se.” (Apgj. 3, 16). På det navnet kan vi leve. I Jesu navn kan vi død. Det er nok til liv og salighet.
Vi siterer strofe fem (HS):
Jesus, du oss selv bered,
at vi tjene kunne
uti brennend’ kiærlighed,
og ei søvnig blunde.
Men årvåken stride så
Herrens strid, at vi må få
seier, ærens krone,
fryd og gledens tone.
Leif Haugen. Bergen, 1. mai 2011
Kilder:
P.E.Rynning (1967), s. 159
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Den opprinnelige tittelen er Det fortabte faar og vi finner salmen i Evangelie-Sange under ”Tredie søndag efter Trinit.” Evangeliteksten oppgis slik: "Evangelium Luc. 15. C. v. 1" og melodien som: Ah lefvende Gud jeg bekiender for dig.
Vi siterer strofe en (bearbeidet):
De kommer til Jesus Guds herlighets tolk
Av tollere så vel som syndige folk
De søkte å finne sin salighets trøst
Få høre hans munn og livsalige røst.
Evangelie-Sange inneholder en sangbar tekst til hver søndag i hele kirkeåret og består av hele 74 sanger. De er mer bundet enn Katekismesangene og de fleste av Evangeliesangene er betydelig kortere enn andre dikt som Petter Dass har skrevet. Salmen for 1. nyttårsdag er for eksempel på bare to strofer. Salmen De kommer til Jesus Guds herlighets tolk er på ti strofer.
Vi siterer strofe to (bearbeidet):
Men det gjorde de fariseer ei godt
De knurret mot Jesus med hånende spott
Hva har du med toller og syndere grov,
Hva har med dem for et spisebehov.
Prekenteksten for denne søndagen finner vi igjen som dagens tekst for 4. søndag etter pinse: ”Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.' Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»” (Luk 15, 1-10).
Vi siterer strofe tre (bearbeidet):
Men frelseren til at gjendrive den sak
En lignelse førte subtilig for dag
Han sier: Om noen blant dere dog var
Så rik var av får, han av hundre de har.
Et av poengene med Evangeliesangene var å gjengi evangelieteksten så nøyaktig som mulig. Det blir således helt galt når hymnologer kritiserer denne diktningen for ikke å tilføre tekstene noe nytt. Vi vil derfor hevde at Petter Dass ikke har skrevet noe mer platt eller mindre verdifullt i disse sangene. En gruppe studenter ved Høgskolen i Vestfold har kjennetegnet salmene hans slik: ”Det som kjennetegner hans dikt, og gjorde dem så uhyre populære, var både den rytmiske og versifikatoriske ferdigheten og originaliteten i hans diktning. Han hadde glede av drastiske uttrykk, og diktene gjenspeilte hans sunde og robuste natur.”
Vi siterer strofe fire:
Om det seg hendte at et lam kom bort,
Forvildet paa klippen, mand veed iche hvort,
Skull' hand æj forlade de nitti og ni
Og straxen omrende paa vildene sti.
Et annet siktemål med Evangeliesangene var å hjelpe folk med stoff til husandaktene. Den fullstendige tittelen på sangene var da også Evangelier, sangvis forfattet wdi beqvemme Melodier. Med dette mente trolig også Petter Dass at sangene skulle hjelpe folk til å forstå innholdet i evangeliene. Dette var ikke innfløkte fortolkninger av bibeltekstene, men folkelig forklaring og gjenfortelling i et språk som folk kunne forstå. At diktene også var sangbare i melodier som folk kjente, hjalp folk til å huske og ha nytte av tekstene på en helt annen måte enn bare tekstlig utleggelse.
Vi siterer strofe fem:
Hand søger og leeder i huler og graf
I refver og gruber, og lader æj af
Indtil hand ophitter det hannem frakom
Og naar det er fundet, da vender hand om.
Men som vi ser, Petter Dass klarer ikke helt å binde seg til teksten slik som hans forgjengere og samtidige forfattere innen denne litterære generen. ”Hans slevstendighetstrang har stadig på en rekke punkter brutt med genrens prinsipper, og åpnet for en mer original innsats”, skriver Hans Midbøe i sin bok om Petter Dass. Med unntak av de tre første strofene har vi likevel valgt å sitere salmen ut fra originalen for å vise nærheten til bibeltekstene i denne dikformen.
Vi siterer strofe seks:
Hand legger det paa sine skuldre med lyst
Og kalder sin' grander med glædelig røst
O glæder jer alle, jeg hafuer igjen
Opfundet mit faar, som forvildet vaar hen.
Bibelteksten i 2005 versjonen går slik: ”Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort'. Det er liten tvil om at Petter Dass har fått frem hovedpoenget i fortellingen om det fortapte får. Vi ser gleden over å ha funnet igjen den sauen som var mistet. Alle er like verdifulle og selv om det er 99 igjen blir ikke gleden fullkommen før alle 100 er samlet.
Vi siterer strofe syv:
Saa siger jeg eder, i himmels pallatz
Er ofuer en synder langt større coratz
Som gjør poenitentze, og vender sig om
End ofuer et hundret retfærdig' og from'.
På samme måte ser vi en klar forbindelse mellom strofe syv i salmen og det tilsvarende bibelavsnittet: ”På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Jesus fortalte en lignelse og det er egentlig menneskes frelse det er snakk om. Det er større glede i himmelen over en synder som vender om enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Ordet coratz betyr for øvrig glede eller oppmuntring.
Vi siterer strofe åtte:
Ja dersom en qvinde med penninger ti
Forliser dend ene, beholder de ni,
Hvad mener I? skull' hun æj feye sit huus
At søge sin penge med tendendis lius?
De tre siste strofene omhandler kvinnen som hadde mistet en sølvpenger. Det er en hel daglønn på den tiden det er snakk om her. Vi siterer skriftavsnittet: ”Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.' ”
Vi siterer strofe ni:
Ja visselig søger hun flittelig om
Indtil hun paakommer det hemmelig rom
Hvor skillingen ligger, dend hun hafuer mist
Saa kalder hun sine naboersker vist:
Det legges også inn noen nye elementer i teksten her. For det første så ser det ut som Petter Dass har puttet mynten i et annet rom. Og det er mer enn det også. Kvinnen har lagt mynten i et rom som hun siden har glemt. Men plutselig husker hun det hemmelige rommet og da finner hun mynten. Det blir derfor ikke den mistede mynten, men den bortkomne pengen. Dermed får også denne teksten et nytt perspektiv. Gud glemmer oss ikke og han gleder seg når vi vender om fra vår villsomme vei.
Vi siterer strofe ti:
O fryder jer alle min' søstre bekandt
Min bortkomne penge jeg lychelig fant
Saa skal og Guds engle sig glæde med fryd
Naar synderen vender sig fra sin u-dyd.
Leif Haugen. Bergen, 7. april 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Salmen i original
Å hvor er så god en hyrde
Å hvor er så god en hyrde.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.
Vi siterer strofe en (ES):
Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.
En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Johannesevangeliet: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.” (Joh 10, 11-16).
Vi siterer strofe to (ES):
For når ulven da begynner
Gjør han en forvirret splid
Noen får han river synder
Andre spredes hit og did
Men o kjære, Jesus Krist
Du vår beste hyrde visst
Dine får du kjenner alle
Og lar deg dem vel befalle.
Salmen står også i Petter Dass - Samlede verker III fra 1692. Disse ble ikke utgitt i Petter Dass sin levetid. Han opplevde bare å få publisert et dikt før sin død. Det var Dølevisen. Til overskrift på salmen, som vi har kalt Å hvor er så god en hyrde, var 2den Søndag efter Paaske Evangelium Joh. 10 . C. V. 11 Dend goede Hyrde.
Vi siterer strofe tre (ES):
Likesom den himmelfader
Deg erkjenner for en sønn
Du deg og dertil forlader
At han er din fader skjønn
Likeså det også går
Med ditt hjertenskjære får
Du best kjenner alle dine
For du for dem lot deg pine.
Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe i den vakre salmen O Herre! La ditt rike som går slik: ”La all din hjord seg glede! / Dens hyrder du beklede / med Arons hellighet! / Gi vekst til Ordets sæd! / At det til verdens ende / må alltid fremgang få, / så hver sin Gud kan kjenne, / de store som de små.” (Her sitert etter Lov Herren). Her er hyrdemotivet brukt om de hellige samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester. I salmen Å hvor er så god en hyrde er derimot hyrden Jesus selv og sauen eller fåret er den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord. (strofe en).
Vi siterer strofe fire (ES, bearbeidet):
Dine får de vil deg følge
De bekjenner fritt ditt navn
For sin Gud de vil ei dølge
Men de løper til din favn
Andre får du også har
Av en annen flokk du tar
Dem du også hit vil føre
til en hjord og hyrde gjøre.
Leif Haugen. Bergen, 6. april 2011
Kilder:
Bibelen (1978)
Salmen i original
Min Gud, vi vet for visst
Min Gud, vi vet for visst.
Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Vi finner originalen i Katechimus-Sange (KS) under Den Aposteliske Troes Artikle. Den originale tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe og den har opprinnelig 41 strofer. Vi finner den som Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien som er oppgitt er Af Høyheden oprunden er, etc.
Vi siterer strofe en (LH):
Min Gud, vi vet for visst og tror,
at ei i himmel, ei på jord
befinnes kan din like.
Én Gud du er, én Gud du var,
én Gud du blir og alles Far,
som drar oss til ditt rike.
All makt, tillagt.
Skal du råde,
av din nåde
i det høye.
Hvert et kne for deg seg bøye.
Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992 og kom med i salmeboken Lov Herren i en delvis omarbeidet og forkortet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen. Vi sitererer de fem siste strofene etter den opprinnelige teksten i en litt fornorsket form.
Vi siterer strofe to (KS, str 21):
Vi tror du er en skapermann,
du gjorde himmel, jord og vann
alt etter eget tykke.
Usynlig, samt og synlig ting,
uti naturen rundt omkring,
det er ditt mesterstykke.
Så de alle
satt er vorden
i sin orden,
som du ville,
et fra annet riktig skille.
Det er neppe noen salmedikter på norsk jord som så inngående og detaljert har skildret Guds allmakt. ”Ingen norsk dikter har funnet så monumentale uttrykk for Guds allmakt”, som Petter Dass, skriver Lars Roar Langsle om ham. Skapelsen av himmel og jord, det synlige og det usynlige, alt vitner om Guds majestetiske skapermakt. Vannet og landet, torden og stormen er hos Petter Dass manifestasjoner på Guds uendelige og grenseløse skapervilje.
Vi siterer strofe tre (KS, str 17):
Allmektig er du og o Gud,
det vitne kan din tordens liud,
den stolte luftens kjempe.
Så sterkt er ikke stormfullt vann,
du med ditt ord det stille kan,
og strie strømmer dempe.
vannet, landet
er deg lydig
og ærbydig
allevegne,
hvem kan all din makt oppregne?
Men selv om Gud har prydet jorden med fjell og daler, elever og fjorder så er ikke dette et mål i seg selv. Naturen hos Petter Dass har ikke noen egeneverdi. Den er underlagt Gud og den må tjene ham. Og midt i dette setter Petter Dass mennesket. Naturen blir skildret gjennom menneskets øyne og får sin verdi gjennom det. Han ser nok skjønnheten gjennom fugler, blomster, fisk og dyr, men det er først og fremst utkomme for det daglige brød som står i fokus. Naturen er gitt oss av Gud og vitner om Guds allmakt. Men det er også den som gir oss føde og det vi trenger for vårt legemlige behov.
Vi siterer strofe fire (KS, str 29):
Almektig Gud! Hvor kostelig
har du stafferet jorderik
med berg og dype dale?
Med fjor og elv, med mang en by,
hvis tårne strekker opp i sky,
og kunstig monne prale.
Moser, roser
tulipaner,
høye graner.
ask og linder,
som seg her og der befinner.
Den Gud som har omsorg for oss i vårt daglige liv, er også den Gud som dekker vårt åndelige behov. Alt har klare bibelske referanser både i det gamle og i det nye testamentet: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34).
Vi siterer strofe fem (KS, str 14):
En Fader det til hjertet går,
når han sitt barn i nød forstår,
du gjør, o Gud, det samme.
Du vil ei noen synders død,
du redder når han er i nød,
vil ham til deg annamme.
Ære! være
deg o Fader,
som forlader
all vår brøde.
Å hvor glad kan vi deg møte!
Guds omsorg for sin barn er et annet sentralt tema hos Petter Dass. Og dette gjelder mer enn de materielle goder: ”En Fader det til hjertet går / når han sitt barn i nød forstår / du gjør, o Gud, det samme / Du vil ei noen synders død / du redder når han er i nød / vil ham til deg annamme.” Vi finner mye om lidelse og nød i Petter Dass sine salmer, men knapt nok et et eneste uttrykk for tvil hos ham, skriver Langslet. Og dette er betegnende for Petter Dass sin diktning. Han er sikker på Guds omsorg og barmhjertighet i alle forhold.
Vi siterer strofe seks (KS, str 6):
Jeg vet og enn med viss beskjed,
o Gud! at din barmhjertighet
med meg skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned,
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du av hu
skal forgjette
og utslette
dem av tanke,
som på nådens dører banke.
Leif Haugen. Bergen, 2. april 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Elias Muribø: Petter Dass. En folkebok om en folkeman (1947)
Lars Roar Langslet: Om alle Land laa øde. Patter Dass. Vår store salmedikter (1984)
Salmen i Lov Herren
Salmen i original
Likesom alle fra skapelsens vorden
Likesom alle fra skapelsens vorden.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen Likesom alle fra skapelsens vorden i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 808 med tre strofer. Salmen står i Katechismus-Sange (KS) med 24 strofer under overskriften ”Den ellefte Sang om Legements Opstandelse.” Petter Dass oppgir at salmen ”siungis under sin egen Melodie”. Salmen er ellers modernistert og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den første strofen finnes originalt som strofe en i salmen Ligesom alle beskikket er vorden: ”Ligesom alle beskikket er vorden / Engang at fødis, der efter at døe / Saa er og alle beskikket af Jorden / Atter at opstaa, hvert Kiøn i sin Orden / Thi saa skal blomstris det før var et Hø.” Vi ser at Langslet er ganske trofast i forhold til originalen.
Vi siterer strofe en (LH, KS str 1):
Likesom alle fra skapelsen vorden,
engang skal fødes, og deretter dø,
så er befalet at engang av jorden
alle skal oppstå, enhver i sin orden.
Da skal det blomstre av visnede frø.
Salmen handler om oppstandelsen fra de døde. Alt liv visner og dør. Men likesom frøet i jorden først dør og så spirer til nytt liv, skal også mennesket en dag vekkes til live igjen. Petter Dass bruker både bilder fra naturen og Bibelen for å vise at oppstandelsen og livet etter døden er en virkelighet: ”Hvorvel Opstandelsen agtis at være / For ald Fornuft som en Latter og Spot / Alle de Ting i Naturen til ere / Skald og Opstandelsens Vidnisbyrd bære / At den Artikel skal giøres os got.” (strofe 2). Da skal den som tror på Jesus, ikledes et nytt legeme uten sykdom og smerter.
Vi siterer strofe to (KS, str 17):
Da vil det store Guds Ephata klinge:
Kom alle menneskeslekter igjen!
Sykdom og krankhet skal ingen man tvinge,
Da vil den halte Mephiboset springe,
Staven og krykken alt kastet er hen.
Solmotivet går igjen i flere av Petter Dass sine salmer. Solen varsler i mange salmer at en ny dag rinner opp: ”Men dersom du med Vrede trinner / Naar Sool gaar ned, udi din Seng / Du varst ey værd, at Solen skinner / Om Morgenen oppaa din Eng.” Påskesalmen Solen på himmelen lukket sitt øye benytter derimot motivet om Jesus: ”Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned / Da stod naturen i dobbelte møye / dobbelt formørkelse var der da skjedd.” Men den solen som gikk ned langfredag, stod opp igjen påskedags morgen: ”Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.” Gud vekte Jesus opp igjen fra de døde. Fornuften ler og spotter, men selv naturen vitner om det som en gang skal komme. Også solen tar Petter Dass som et bevis på oppstandelsen: ”Solen oc selv os Opstandelsen minder / Aften og Morgen udviser det ok / Her er en Aften, hvorpaa vi forsvinner / Her er en Morgen, vi atter oprinder / Er det os ikke Bevisninger nok?” (strofe 4).
Vi siterer strofe tre (KS, str 24):
Herre! forlene meg synder den glede,
Trolig å passe min Frelser derpå,
At når han lyster i skyen fremtrede,
Jeg er iført min rettferdighets klede,
Må jeg i ære for ham da bestå!
Leif Haugen. Bergen, 1. april 2011
Kilder:
Salmen i Lov Herren
Salmen i originalutgaven
Hør, alle himler
Hør, alle himler.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486 med åtte strofer. Melodien er ved Ansbach fra 1664. Salmen er bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Halleluja-koret finnes ikke i originalen.
Vi siterer strofe en (LH):
Hør, alle himler, du jord, la deg merke,
hør alle folk under jorden som bor,
hør hvordan løven av Juda den sterke
nedad med seier til helvede for:
Herren berøvet all fyrstedoms velde.
Åndene måtte forferdet unngjelde.
Halleluja! Halleluja !
Salmen er den samme som vi finner i de lutherske salmebøkene under tittelen Solen på himmelen lukket sitt øye. I den katolske hymnen er dette strofe tre. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. påskedag” og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 354. Her er tittelen på salmen Solen paa Himmelen lukked sit Øie. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) som kom ut i 1715. Originalen er på 23 strofer. Vi siterer salmen etter denne i modernisert form.
Vi siterer strofe to (KS):
Helved som fast var forskjønnet med porte,
Helved som var et bevaret palass,
Helved som lå så utrolig langt borte,
Sirklet av svelgende dyp og morass,
Helved som vel var forvaret med graver:
Lammet av Sion erobret det haver.
I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 174 med fem strofer. Her finner vi den plassert under ”Påsketiden”. Versjonen i NoS er en sterkt redusert utgave av salmen og er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23.
Vi siterer strofe tre (KS, str 18):
Solen på himmelen lukket sitt øye,
Den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelte møye,
Dobbelt formørkelse var der da skjedd:
Men på vår påskedag så man opprunnet
Begge de soler som syntes forsvunnet.
Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke. Vi finner teksten i Katechismus-Sange under Den Femte Sang med overskriften ”Nedfoer til Helvede, opstod tredie Dag fra de Døde.” Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som: Kommer I Cimbriske Helte, etc.” Den katolske hymnen i LH siterer de to første og de seks siste strofene fra originalsalmen.
Vi siterer strofe fire (KS, str 19):
Efter fornedrelse skal man opphøyes,
Solen skal skinne når regnet er endt,
Heder og ære deg Kriste tilføyes,
Ti ved oppstandelsen ble du bekjent,
At du Guds høyestes Sønn monne være,
Som over fiender innlegget har ære.
Vi har valgt å siterer salmen så nær originalen som mulig. Det er derfor en del avvik i teksten både i forhold til LH og NoS. På den måten får vi også innblikk i billedbruk som ikke finnes i dagens salmebøker. Petter Dass bruker et kjent motiv fra norsk natur. Den trette og tørste vandrer blir styrket og lesket av vannet fra bekken: ”Har du deg bøyet til bekken å drikke / Mandig du løftet har hodet ditt opp.” I Norsk Salmebok er dette omskrevet til å gjelde nattverden: ”Har du deg bøyet av kalken å drikke / mandig ditt hode nu løfter du opp.”
Vi siterer strofe fem (KS, str 20):
Har du deg bøyet til bekken å drikke,
Mandig du løftet har hodet ditt opp,
Grav og forråtnelse skadet deg ikke,
Vise det kan din forklarede kropp,
Alt det deg syntes å være til mode
Haver dog Herren omvendet til gode.
Petter Dass skrev dikt til mange anledninger, både til hverdag og fest, og i glede og sorg. Elias Muribø skildrer det slik: ”Med liv og lyst strødde han sanger og dikt omkring seg, ved bryllup og barnedåp gledet han seg med de glade, og sorgen lindret han med rim til de sørgende når deres kjære skulle gjemmes under torven”.
Vi siterer strofe seks (KS, str 21):
Tiden vil Herren ei lenge forhale,
Tredje dag du av graven oppstår,
Hva er vel tre dagers forløp å tale?
Hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
At vi med Herren og evig kan hedres.
Også katekismesangene til Petter Dass ble kjente og kjære for mange. De ble sunget for og av både av unge og gamle. ”Mor satt over arbeidet sitt og sang katekisme for barna, vakre melodier og enkle ord som holdt seg i minnet. På sildefjordene og på Lofothavet tonte diktene med en tyngde som bare nordlandske fiskere kan prestere. Hver enkelt fant uttrykk for sin lengsel og sin tvil og kamp i diktene, hver enkelt hentet åndelig kunnskap og styrke for hele livsferden.” (Muribø).
Vi siterer strofe syv (KS, str 22):
Aldri er kornet i mulden så lenge,
At seg oppveksten jo engang vil te,
Blomster om sommer skal lokkes av enge
Som lå bedekket med vinter og sne,
Så skal og blomstre omsider de kroppe,
som man forvisnet i støvet lot stoppe.
Katekismesangene er kanskje det som vil leve lengst etter Petter Dass. De har vist en utrolig slitestyrke i mer enn 300 år. Og de ”står høyt hevet over alle andre forklaringer til katekismen. Boken rommer tanker som aldri blir overflødige, en poesi som aldri blir avlegs. Disse enkle fulltonende sangene vil alltid vinne gjenklang i folket og gi verdier til glede og styrke i alt balsamt strev. Diktene er skapt av kjærlighet, og de vil alltid utløse kjærlighet.” (Muribø).
Vi siterer strofe åtte (KS, str 23):
Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
Så skal og jorden oppspy sine lik,
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
Visselig skal jeg opreises med deg;
Hvor der er roten, der vokser vel grene,
Frukten og salighet vil du forlene.
Leif Haugen. Bergen, 30. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok
Landstads Kirkesalmebog
Elias Muribø: Petter Dass. En folkbok om en folkemann (1947)
Salmen i originalutgaven
Salmen i Lov Herren
Salmen Solen på himmelen lukket sitt øye
Gjør godt mot dem som deg vil hate
Gjør godt mot dem som deg vil hate.
Salmen står i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 218 med syv strofer. Originalen er på 29 strofer. Vi finner salmen plasset under ”4. søndag etter hellig Tre- Kongers Dag”.
Vi siterer strofe en (KR):
Gjør godt mod dem, som mon dig hade,
Velsign den, som forbande dig!
Hans Aanden kan dig intet skade,
Den Stund du lever fredelig.
Den Aand er sterker’ som betvinger
Og vinde kan sit eget Sind,
Gud den, der over Muren springer,
Og tager hele Stæder ind.
Vi finner teksten igjen som siste del av strofe 16 og 17 i sangen om det femte bud hos Petter Dass. Begynnerstrofen innledes med ordene “Fang an, vi vil med Herrens Naade”. Strofen 16 går slik i originalen: ”Du skal din Broder ont ey bede / Ey ønske ham i Satans Vold / Og ey med Skendsord være rede / Ey kalde ham et Drog og Trold / Giør dennem got, som dig mon hade / Velsigne dem, der bander dig / Hans Banden kand dig intet skade / Den Stund du lever fredelig.” Strofe 17 lyder sik: ”Langt trygger’ er Uræt at lide / End andre den at føre paa / Sagtmodig skal sin Jord besådde / Men Stolte skal med hast forgaa / Den Mand er sterker, som betvinger / Og vinde kand sit eget Sind / End den, der over Muren springer / Og tager heele Stæder ind.”
Vi siterer strofe to (LK):
Der staar, at hvo sin Broder hader,
For Gud han en Manddraber er,
Hvor kan den elske Gud sin Fader,
Som ikke har sin Broder kjær?
Kan den ei elsket af dig være,
Der dig for Øyet daglig staar
Hvad Hjertelag kan du da bære
Til Gud, som du ei skue faar?
Strofen står som nummer 23 i originalteksten. De andre strofene følger deretter som strofe 24-27. Hele salmen hos Landstad består således av strofe 16-17 og 23-27. Men salmen Gjør godt mot dem som deg vil hate er den eneste av Petter Dass-salmene hos Landstad som ikke ble ført videre i noen senere norsk salmebok.
Vi siterer strofe tre (LK):
Du skalt ey for en Broders Brøde
Dig hævne selv paa ham igjen.
Lad Had og Avind lægges øde,
Og sendes bort til Djævelen;
Den kommen er fra Satans Rige,
Didhen igien den skikkes maa,
Al Avind skal til Gier vige,
At Satan kan sit eget faae.
Vi finner det femte budet gjengitt både i katekismen og i Bibelen. En norsk oversettelse fra 2003 (Harald Kaasa Hammer) forklarer budet slik: ”Det femte bud: Du skal ikke slå i hjel. Hva betyr det? Svar: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste eller gjør ham noe vondt, men hjelper og støtter ham i all nød.”
Vi siterer strofe fire (LK):
Ja, hvis det mulig kunde være,
Bør dig med hver Mand holde Fred,
O Salig’ de Fredsæle ere!
De kaldes Herrens egen Sæd.
Ja, før du Freden skulde bryde,
Da, hvis at Den dig lyde vil
Et Øreslag paa høire Side,
Vend hannem og den venstre til!
Også Bibelen har naturlig nok en gjengivelse av det femte bud flere steder. I det gamle testamentet står det nærmest meislet i stein: ”Du skal ikke slå i hjel.” (2. Mos 20, 13) og gjentatt i 5. Mos 5, 17 slik: ”Du skal ikke slå i hjel.” Jesus innskjerper budet i Matteusevangeliet: ”Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med din motpart mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!” (Matt 5, 21-26).
Vi siterer strofe fem (LK):
O lader aldrig Solen dale
Ned over eders Vrede streng,
Da kan du dig ei Gud befale,
Ei sove rolig i din Seng.
Du vil til andre Vrede bære,
Og andre gjør det samme Skjel,
I skal indbyrdes jer fortære,
Og slaa hverandres Fred ihjel.
Men Bibelen er realistisk når det gjelder vår syndige natur. Ytre sett kan vi nok holde budene, men når det kommer til tanker og følelser, så svikter vi. Derfor omtaler også Paulus budene og gir sine formaninger: ”Derfor skal hver og en legge av løgnen og tale sant med sin neste! For vi er hverandres lemmer. Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom. Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.” (Ef 4, 25-28). Det er sikkert en god leveregel og ikke vente til neste dag med det som kan gjøres opp nå: ”Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.”
Vi siterer strofe seks (LK):
Tvertom, naar Folk kan vel forliges,
Og Brødre bo endrægtelig,
Det er en Ting, som trygt kan siges
At glæde Gud i Himmerig.
Guds Engler ønske dig til Lykke,
Naar Folk paa Jorden bo i Fred,
Det er det skjønne Gyldenstykke
Som Kristi Brud stafferes med.
Også en annen oversettelse av Luthers lille katekisme er lagt ut på nettet og lyder slik: ”Det femte budet. Du skal ikke slå ihjel. Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.” Som kristne skal vi øve oss i å gjøre vel mot andre mennesker. Vi skal til og med elske våre fiender: ”Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?” (Matt 5, 43-46). Da skal det gå oss godt her i livet.
Vi siterer strofe syv (LK):
Bort derfor, bort du arge Vrede,
Bort Had og Avind galdefuld!
Bort, bort med al din Ild og Hede,
Gud slaa al Satans Magt omkuld!
At vi vor fattig Ven og Næste
Kan elske som os selver vel,
Og saa den Tid, os end kan reste,
Faa leve glad til Liv og Sjæl!
Leif Haugen. Bergen, 29. mars 2011
Kilder:
Bibelen (2005)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
O, Herre la ditt rike
O, Herre! la ditt rike.
Salmen er sitert i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 527 med fire strofer. Vi finner den ellers i Katechismus-Sange (KS) med nitten strofer.
Vi siterer strofe en (KS, str 1):
O Herre! la ditt rike
på jorden her nedstige
med kraft og nådens Ånd
og løse syndens bånd.
På det man kan fornemme
at Gud hos folket bor,
og at du Gud har hjemme
hos dem som på deg tror.
Vi finner salmen til Petter Dass som Den tredie Sang med overskriften ”Tilkomme dit Rige”. Petter Dass oppgir at salmen ”Siungis som Den Siæl er værd at prise”. Vi har fulgt utvalget av strofene i LH, men siterer salmen etter originalen i normaliserert språk.
Vi siterer strofe to (KS, str 7):
Hvor Herrens duk utbredes,
hvor kalk og disk tilredes,
hvor ånd og vand og blod
står prent i hjerterot.
Hvor håp og tro tillike
har bluss oglamper tent,
der er Guds nådes rike
på jorden til oss sendt.
Salmen inneholder mange fortrøstingsfulle partier til oppbyggelse for den som tror at Gud ikke lenger sitter på tronen og styrer alt: ”Spør du, hva er Guds rige / Det er rett kort å sige / Innvortes fryd og fred / Med god samvittighed / Når Ånden i oss råber / Et Abba Fader ud / Og man alene håber / På den allmektig Gud.” (strofe 2). Troens rettferdighet og forsoningen i Kristus rekkes den såre og bekymrede samvittighet i originalens strofe seks: ”Når oss forsikres nåde / Når Guds miskunn må råde / Når synden slettes ud / Ved Jesu blodig' hud / Når Gud vil oss tilregne / Sin Sønns rettferdighed / Der kommer allevegne / Guds rike til oss ned.”
Vi siterer strofe tre (KS, str 16):
La dine får seg glede!
og prestene beklede
med Arons hellighet!
Forfrem og Ordets sæd
så det til verdens ende
må vekst og fremgang få,
så hver sin Gud kan kjenne,
de store med de små!
Det er ellers meget bemerkelsesverdig at Petter Dass er representert nettopp med denne salmen i den katolske salmeboken. Salmen har et lite flatterende syn på paven som kommer frem i det nest siste verset. Strofe 18 går slik i originalen: ”Lad Pavens Skam opdagis / Lad Tørkens Magt nedslagis / Og lad hands Morder-Sverd / Ham giøre selv forferd / Lad Satans Regimente / I Grunden brydis ned / Og da maa vi forvente / Vor HErres JEsu Fred.” Ikke en gang den mest rettroende paveskeptiker ville trolig stille seg bak slike utsagn i dag. Men i ortodoksiens tidsalder var nok dette mer normalt. Derimot vil vi kunne dele synet på den himmelske salighet. Jesus var invitert i bryllup i Kanaan. Men verten slapp opp for vin. Jesus griper inn og redder festen fra fadesen. Han gjør vann til vin. Men gjestene får den dårligste vinen først. Slik er også vår vandring i denne verden. Når våre jordiske hytter faller, har vi ærens himmelrik i vente. For Guds folk står alltid det beste i vente.
Vi siterer strofe fire (KS, str 19):
Men liksom du bevarte
til dine gjester sparte
den beste vin til sist
o søte Jesus Krist!
Så tror vi og du flytter
oss en gang inn til deg,
hvor vi for jordens hytter
får ærens himmelrik.
Leif Haugen. Bergen, 27. mars 2011
Kilder:
Salmen i Lov Herren
Salmen i originalversjon
Kom hit de folk i landet bo
Kom hit de folk i landet bo.
Vi finner salmen som Min Gud, vi vet for visst i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 311 med seks strofer. Teksten er ved Petter Dass fra omkring år 1700 og melodien er ved Philipp Nicolai fra 1599. Salmen ble bearbeidet og forkortet av Lars Roar Langslet i 1992. Originalen i Katechimus-Sange (KS) har 41 strofer. Den opprinnelige tittelen på salmen er Kom hid I Folk i Landet boe.
Vi siterer strofe en (KS):
Kom hit de folk i landet bo,
vi ville nu vår kristne tro
i Jesu navn forkynne.
At vi med munnen giver makt
alt hva oss er på hjertet lagt
fra først til sist begynne.
Herre! være
med vår tunge, vi må siunge
deg all ære
og ei fremmed’ guder lære!
Salmen ble publisert posthumt etter Petter Dass død. Vi finner den under avsnittet ”DEN APOSTOLISKE TROES ARTIKLE FORFATTEDE I TOLV SANGE” under overskriften Den Første Sang: ”Jeg troer paa GUd Fader, Almægtigste Himmelens og Jordens Skabere.” Melodien angives av Petter Dass slik: ”Siunges som: Af Høyheden oprunden er, etc.”
Vi siterer strofe to (KS):
O store Gud, vi vet og tror,
at du i høye himler bor
og har et evig sete.
Til hvilket ingen komme kan,
mens han er i sin syndig stand,
ei heller kan opptrede.
Før at, han platt
innen vegge, kan avlegge
dødens bolig,
og deg siden skue trolig.
Den katolske salmeboken Lov Herren siterer salmen i en delvis omarbeidet form. Også rekkefølgen på strofene er forandret. Den katolske hymnen Min Gud, vi vet for visst har tatt med følgende strofer i sin utgave av salmen: 1 (2), 2, (21), 3 (17), 4 (29), 5 (14) og 6 (6). Tallene i parentes viser til den original plasseringen i salmen.
Vi siterer strofe tre (KS):
Dernest ved jeg og det om deg,
at ei på ganske jorderik
er noen Gud din like.
En Gud du er, en Gud du vår,
en Gud du blir, mens verden står
og siden i ditt rike.
Alltid, med flid
å regjere, som en Herre
over alle
hvert kne skal for deg nedfalle.
Vi finner mange referanser både til naturen og til Bibelen i Petter Dass sine salmer. Når han skildrer naturen, tar han den som et bevis på Guds allmakt og velde. Naturen får således ingen egenverdi hos Petter Dass. Det er Gud som har skapt alt. Han holder også naturen oppe ved sin veldige makt. Fremmede guder kan ikke utrette noe. Petter Dass tar sin tilflukt i klippen, Herren: ”Min Roe / Min Troe / Du min Ære / du min Kiære / Du min Klippe / Lad mig aldrig fra dig slippe!”
Vi siterer strofe fire (KS):
På jorden er vel mange til,
seg guders navn antage vil,
og meget om seg mene.
Men la dem høyt innbilde seg,
de kan dog intet hjelpe meg,
jeg søker deg alene.
Min ro, min tro,
du min ære, du min kjære
du min klippe,
la meg aldri fra deg slippe!
I Nordlands Trompet skildrer Petter Dass nordnorsk natur og folkeliv. Og han skriver om livet til den norske fiskerbonden. Petter Dass vet at livet kunne være hardt. Også kirkens menn hadde sine økonomiske interesser i fiskeriene. Petter Dass reiste med tørrfisk på sine jekter til Bergen. Trolig har han også opplevd å miste både båt og mannskap på disse turene. Likevel tapte Petter Dass ikke troen på Gud og hans forsyn på grunn av dette: ”Jeg troer, naar andre Guder døer / At du est Gud, end da som før / Din' Aar faaer ingen Ende / Din Alder ey beregnes kand / Det overgaar ald vor Forstand / Slig Løndom ret at kiende.”
Vi siterer strofe fem (KS):
Jeg tror når andre guder dør,
at du er Gud, enn da som før,
ei år får noen ende.
Din alder ei beregnes kan,
det overgår all vår forstand
slik lønndom rett å kjenne.
Ditt tal, det skal
ubegrunnet, ubefunnet
alltid blive.
Ingen kan deg tid beskrive.
Skaperverket vitner om skaperen. Gud er nærværende i alt som eksisterer. Naturen er i utgangspunktet god. Mennesket er ikke først og fremst en synder. Det er skapt av Gud og dannet i hans bilde. Ærefrykt overfor Gud viser seg også i respekt for alt i naturen. Gud taler til oss gjennom det skapte. Men det fører ikke til et syn hvor Gud er begrenset av skaperverket. Gud er mye større enn det skapte. Naturen gir oss en begrenset åpenbaring av ham. Vi må til Bibelen for å se hvem han virkelig er. Gud har fremdeles omsorg for oss. Dette er det bildet Petter Dass gir oss av Gud: ”Ja, før skal Himlen falde ned / Og Jorden fløttis af sin Stæd / Og Luft til Jord omvendis / Før du / Af Hue / Skal forgiætte / Og udslette / Dem af Tankke / Som paa Naadsens Dørre bankke.”
Vi siterer strofe seks (LH):
For visst vi tror og sikkert vet,
o Gud, at din barmhjertighet
mot oss skal aldri endes.
Ja, før skal himlen falle ned
og jorden flyttes fra sitt sted
og luft til jord omvendes,
før du, av hu
vil forglemme, deres stemme
i din tanke,
som på nådens dører banke!
Leif Haugen. Bergen, 25. mars 2011
Salmen i Lov Herren
Salmen i original utgave
Gud være lovet vidt og bredt
Gud være lovet bredt og vidt.
Salmen Gud være lovet bredt og vidt er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 688 med seks strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman og salmen ble bearbeidet Lars Roar Langslet for den nye salmeboken som kom ut i år 2000.
Vi siterer strofe en (MS):
Gud være lovet bredt og vidt!
Velsignet være navnet ditt,
min Gud fra oldtids minne
Deg prise skal min ånd og munn,
som lot i denne morgenstund
din blide sol opprinne
og skinne frem så frydelig
på alle høye tinde.
Vi finner salmen under Morgen- og Aftensanger. Her står den med tittelen En Morgen-Sang (MS). Melodien som oppgis er salmen Du Herre selv ransage mig. Salmen har opprinnelig tretti strofer. Vi har sitert strofe 1, 9, 10 ,11, 29 og 30 i litt modernisert form.
Vi siterer strofe to (MS):
Nå kan min sjel erkjenne vel,
at den som vokter Israel,
han slumrer ei så gjerne.
O vær du meg en våken Gud!
Om heller jeg går inn og ut,
gi meg forstand og hjerne!
Vær du min sol, mitt skinn og lys,
du høye Jakobs stjerne!
Det er nesten utrolig at denne vakre salmen ikke er kommet med i noen av de lutherske salmebøkene for den norske kirke. Salmen er både inderlig og poetisk og skildrer en troendes liv fra morgen til kveld. Herren våker over den som tar sin tilflukt til ham: ”Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.” (Salme 121, 4-8, 1930 utg).
Vi siterer strofe tre (MS):
Se nattens mørkhet rømte bort,
seg morgenrøden skynder fort
i skyen frem å trede.
Allmektig Gud, la denne dag
fremskinne jorden til behag
og mennesker til glede,
å føre folket freden til
utav ditt guddomssete!
Vi finner ikke så mange salmer av Petter Dass i salmebøkene utenom hans Katechismus-Sange. Dette er et av unntakene. Men det er i alle fall kjent tre salmer av ham som handler om morgen og kveld: En Morgen-Sang , Aften-Suk og En smuk Aften-Sang. Alle sangene er flott lyrikk og fortrøsningsfull kristen diktning selv om de i omfang er for lange til å fungere som salmer i kirken uten å bli forkortet.
Vi siterer strofe fire (MS):
En kjærlig omsorg for meg dra
hold også nøden langt ifra
i denne dag og flere.
Du ga oss, Gud, din kjære Sønn,
så lær ditt arme folk den bønn:
Gi oss med ham å være!
At all den stund vi livet har,
ei uten brød skal være.
Vi har byttet ut strofe fire i LH med strofe 11 i originalen. Første delen av strofen er noe omskrevet og resten er modernisert slik at det står mer i stil med dagens språk. Vi merker likevel at syntaksen en del steder er gammeldags selv om en del ord er byttet ut med nyere former.
Vi siterer strofe fem (MS):
Men om det så behager deg
at denne dag skal være meg
i verden her den siste,
da gi et kristent endeligt,
tålmodig å utstå min plikt
og legges i min kiste,
så intet annet på meg dør
enn det jeg vel kan miste.
Petter Dass er en av våre aller største diktere. Han regnes også som den norske poesis far og er derfor en betydningsfull person i litteraturhistorien. Petter Dass er folkelig med begge beina planet på jorden. I tillegg har han ikke glemt det endelige målet for vandringen: ”Lad endelig mit Liv og Sjæl / Dig, Gud, befalet være vel / Saa naar at Dødsens Pile / Mig træffer og gjør bleg og blaa / Og her vil lakkes til at gaa / De lange Verdsens Mile / Jeg da af Verden kjed og træt / Til Himmerig kan ile!”
Vi siterer strofe seks (MS):
La endelig mitt liv og sjel
deg, Gud, befalet være vel,
så at når dødens pile
meg treffer og gjør blek og blå
og her vil lakkes til å gå
de lange verdens mile,
jeg da av verden kjed og trett
til himmelrik kan ile!
Leif Haugen. Bergen, 23. mars 2011
Kilder:
Ditt minne skal, o Jesus, stå
Ditt minne skal, o Jesus, stå.
Salmen Ditt minne skal, o Jesus, stå er strofe fem/syv av salmen som på norsk heter O Jesus, for din alterfot. Vi finner den i Dansk Salmebok (DS) som nummer 473 med en strofe. Her er han representert med tre verk. Salmen står plassert under temaet ”De helliges samfunn - Nadver”.
Vi siterer strofe en (DS):
Dit minde skal, o Jesus, stå
uglemt i sind og tanker,
mens brød af ager er at få,
og druer gror på ranker;
og hvor der brydes helligt brød,
dér skal forkyndes Herrens død1
blandt unge folk og gamle,
indtil du synlig kommer frem
i skyen, os at hente hjem
og i dit rige samle.
Salmen står både i Norsk Salmebok (NoS) og i Landstads reviderte salmebok (LR). Vi finner salmen i LR som nummer 698 og i NoS som nummer 639 med fem strofer. Det er ingen forskjell på strofe en DS og strofe fem i NoS. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din alterfot. Salmen har her fire strofer.
Vi siterer strofe fem (LR):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
Uglemt i sinn og tanker,
Velsignet i hver lønnlig vrå
Hvor fromme hjerter banker.
Og hvor der brytes hellig brød,
Der skal forkynnes Herrens død
Blandt unge folk og gamle,
Inntil du synlig kommer frem
I skyen, oss at hente hjem
Og i ditt rike samle!
Vi finner salmen både i danske og norske salmebøker. Salmen O Jesus, for din alterfot finnes i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 781 med syv strofer. Den er bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Dansk Salmebog Online oppgir 1. Kor 11, 26 som bibelsk referanse til salmen: ”For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.”
Vi siterer strofe syv (LH):
Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av akrer er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor der brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle!
Leif Haugen. Bergen, 22. mars 2011
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
Lov Herren (2000)
Landstads reviderte salmebok (1960)
De folk som på jorderik bygge
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen De folk som på jorderik bygge i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 809 med ti strofer. Melodien er ved Wolfgang A. Plagge fra 1995 og salmen ble forkortet og bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992.
Vi siterer strofe en (LH):
De folk som på jorderik bygge,
hvordan kan de leve så trygge?
De setter sin rikdom på rente,
som dommen var aldri å vente.
I Katechismus-Sange finner vi salmen som den Den Syvende Sang. Salmen står under tittelen: ”Deden skal hand igienkomme, etc.” Melodien som er oppgitt her, er HErre GUd voris Vaaning og Bolig. Salmen er opprinnelig på hele førtitre strofer.
Vi siterer strofe to (KS, str 2):
Se til at du ei blir bedragen,
Betenk deg det lakker med dagen,
og tiden at Jesus vår dommer
i skyene visselig kommer.
Salmen som er gjengitt i Lov Herren, er sitert med strofe 1 (1), 2 (8), 3 (9), 4 (10), 5 (11), 6 (12), 7 (26), 8 (39), 9 (41) og 10 (43). Vi har valgt ut tolv strofer fra originalen. Det er strofe 1-8, 38-39 og 42-43.
Vi siterer strofe tre (KS, str 3):
Bespottere pleier å spørge:
Hva skal man for dommedag sørge?
Hvor er hans tilkomelses løfter?
Enn står både klipper og kløfter.
Salmen er ikke mindre aktuell i dag enn for vel 300 år siden. Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars 2011 ble en vekker for mange mennesker. Det er ikke lenger så sikkert at alt i naturen er uforanderlig. Professor Reidar Trønnes opplyste i et nettmøte at Japan etter skjelvet har flyttet seg 2,4 meter. Og flere målestasjoner har påvist at jordaksen har forskjøvet seg 10 cm. Vi har voldsomme krefter i sving. De menneskelige lidelsene og de materielle ødeleggelsene er enorme. Ja, klipper og kløfter har flyttet seg og naturen er i uorden. I tillegg kommer trusselen om en kjernefysisk katastrofe som følge av naturens herjinger.
Vi siterer strofe fire (KS, str 4):
Ennå står naturen sitt rike,
forandring den aldri kan like.
Og alle ting er i den orden,
som den er fra skapelsen vorden.
Petter Dass skriver om at naturen er uforanderlig. Dens lover står fast og kan ikke brytes. Likevel kjenner han Guds ord. Han låner spotternes tunge. Hvor er Gud oppi alt dette? Skal himmel og jord forsvinne: ”Bespottere pleier å spørge / Hva skal man for dommedag sørge / Hvor er hans tilkomelses løfter / Enn står både klipper og kløfter.”
Vi siterer strofe fem (KS, str 5):
I tusen av år har man funnet
at solen er likedan runnet.
Og månen står opp og går neden,
i år som i fjor og forleden.
I dag er ikke dette dommedagsprofier. Vi ser det skjer foran våre øyne. Men strofene vi har valgt ut, er trolig ikke de mest representative for salmen. De er kanskje ikke de mest inderlige heller. Men hensikten med denne salmebloggen er da vel heller ikke å skrive kirkesalmer. Like fullt taler Guds Ord om voldsomme forandringer i måne og sol i forbindelse med Jesu gjenkomst: ”Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.” (Mark 13, 24-27).
Vi siterer strofe seks (KS, str 6):
Enn løper og stjerner ved polen,
her skjer intet nytt under solen.
Hva skal da det dommedags rykte?
Hva har man for sådant å frykte?
Intet er nytt under solen var Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1966 og ble fremført på norsk av Åse Kleveland. I salmen derimot har uttrykket nok en mye eldre opprinnelse. Vi finner ordtaket Intet er nytt under solen, mange steder. En netttside sier det slik: ”Når du står overfor problemstillinger som er nye for deg, bør du først av alt løfte blikket og orientere deg i det enorme tilbudet av informasjon og kompetanse, innsikt og erfaring som finnes åpent tilgjengelig.” Det er egentlig et gammel ordtak som har sin opprinnelse i Bibelen. Men for å finne ordtaket, må vi helt tilbake til 1930-oversettelsen: ”Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.” (Fork 1, 9).
Vi siterer strofe syv (KS, str 7):
Men hør ei på skammen den frekke,
den kan ikke løftene svekke.
Hva Gud alt har sagt, det må blive,
han kan ei sitt ord her oppgive.
Guds Ord står fast. Gud kan ikke lyve. Hos ham er det ingen skygge eller skiftende forandring. Det slår også originalen fast: ”Men hører I skendige Giække / I kand ey GUds Løfter forsvække / Hvad hand haver sagt, det maa blive / For GUD er u-umuligt at lyve.”
Vi siterer strofe åtte (KS, str 8):
Gud selv dannet verden å blive,
Gud kan og den samme nedrive.
Så lett som han huset kan bygge,
det faller og lett som en skygge.
Det er overraskende å finne så klart uttrykte tanker om de siste ting hos Petter Dass. Men det er ikke tatt ut av løse luften. Strofe åtte henviser trolig til templet i Jerusalem. Jesus ble hånet av folket da han hang på korset: ”Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!” (Matt 27, 40).
Vi siterer strofe ni (KS, str 38):
Den dag du det minst kan formode,
den time man det ikke trodde,
skal dommeren stå der for døren,
med anskrik for menneskens øren.
Også strofe ni har en klar bibelsk referanse: ”Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.” (Mark 13, 28-32). Ingen vet når Jesus kommer igjen.
Vi siterer strofe ti (KS, str 39):
Som lynet går ut når det blinker,
fra øst og til vest det omvinker.
Som tyven innbryter og kommer,
når folk på det tryggeste slommer.
Petter Dass dikter videre på Bibelens ord om lynet: ”For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” (Mark 24, 27). Også Luk 17, 24 beretter om det samme: ”For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag.”
Vi siterer strofe elleve (KS, str 42):
Fem jomfruer kloke, de hadde,
nok olje til lampene ladde.
Så faklene deres var tente,
når brudgommen var å forvente.
Fortellingen om de ti jomfruene som gikk for å møte brudgommen, er kanskje den beretningen som virker sterkest på oss. Det var fem kloke og fem uforstandige. Ikke alle hadde nok olje på lampene sine: ”Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” (Matt 25, 1.13). De som ikke hadde nok olje, kom for sent til bryllupsfesten og ble ikke lukket inn.
Vi siterer strofe tolv (KS, str 43):
O Jesus! la oss dine svenner,
i verden få bli dine venner.
At vi til den evige glede,
må verdes med deg å inntrede!
Leif Haugen. Bergen, 21. mars 2010
Kilder:
Bibelen (flere utg)
Salmen i original
Salmen i Lov Herren
Kom alle folk som med sorgen må slite
Kom, alle folk som med sorgen må slite.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen.
Vi siterer strofe en (LH):
Kom, alle folk som med sorgen må slite,
alle som meget i verden må lide,
kom for å høre Guds tidender glade:
Alt skal oppreises som her kom til skade!
Der er et liv efter dette å vente!
Evighets lys den oppstandne oss tente!
Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen er en god versjon. Den er også ganske trofast mot den opprinnelige teksten som er slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”
Vi siterer strofe to (KS):
Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.
Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.
Vi siterer strofe tre (KS):
Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.
Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Kun strofe en er gjengitt etter salmeboken Lov Herren.
Vi siterer strofe fire (KS):
Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.
Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.
Vi siterer strofe fem (KS):
Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!
Leif Haugen. Bergen, 15. mars 2011
Kirken er til moder kåret
Kirken er til moder kåret.
Salmen er skrevet av M.B.Landstad og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 276 med seks strofer. Salmen er svakt fornorsket og modernisert. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 293 med seks strofer. Den står her plassert under ”Marias Bebudelses Dag”. Vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok (NoS).
Vi siterer strofe en (LR):
Kirken er til moder kåret,
har sin Gud og Herre båret
mange sønner, døtre små,
som Guds øye hviler på.
Salmen Kirken er til moder kåret er inspirert av Dass-samlen Gud, jeg tror og det bekjenner. (Rynning). Den bygger delvis på strofe 20-23 av denne salmen, men det er bare begynnerstrofen som gjenfinnes direkte som tema i originalsalmen til Petter Dass.
Vi siterer strofe to (LR):
Hun er den til frihet føder,
lovens trellesinn hun døder,
sanker flokken i sitt fang,
drager mildt og uten tvang.
Petter Dass tilhører barokken og ortodoksien. Diktningen skulle være nyttig. Forfatteren så på seg selv som en lærer. Han måtte ha et budskap å komme med. Som dikterprest forener Petter Dass ortodoksiens krav til den rette læren med barokkens poetiske virkemidler. Det gjør han på en slik måte at budskapet ikke blir overskygget av diktingens krav stil og språk. Petter Dass makter å balansere dette slik at hans dikt virker enklere og mer folkelige enn mange andre i samtiden. På den måten er han fremdeles lesbar i dag.
Vi siterer strofe tre (LR):
For den sannhet som hun lærer,
nåden hvorom bud hun bærer,
Herren som vi podes i,
gjør oss rett i ånden fri.
Petter Dass skrev dikt og sanger for alle anledninger. Både leilighetsdikt og topografiske beskrivelser er typisk for barokken. Men Petter Dass skrev også for å veilede og belære unge og gamle i trospørsmål. Den norske barokkdiktningen var i all hovedsak religiøse dikt. En stor del av denne litteraturen var salmer. Petter Dass sine salmer fikk ganske stor utbredelse gjennom avskrifter og muntlig tradisjon. Han er kjent både i Norge, Danmark og på Færøyene og langs den sørvestlige kysten av Sverige. Og fra 1869 ble Petter Dass også for første gang representert i en norsk salmebok gjennom Landstads Kirkesalmebog.
Vi siterer strofe fire (LR):
Mens av kjærligheten bundet,
vi i lydighet blir funnet
mot vår Gud og Herre god,
full av tro og trøstig mod.
Petter Dass er ganske stabil i den norske salmeheimen. Han er representert med syv salmer i LK, syv salmer i LR og syv salmer i NoS. To salmer er nye i NoS i forhold til LR og to salmer fra LK kom ikke med i LR. Men hele fem salmer er felles for LR og LK og NoS har fem salmer som også var med i LR.
Vi siterer strofe fem (LR):
Ville Gud mangfoldiggjøre
folket innen kirkens døre,
hellige dem med sitt ord,
gjøre modergleden stor!
En stamme på tre salmer er felles for alle tre siste norske salmebøkene. Det er for det første påskesalmene Velsignet vær, o Jesus Krist og Solen på himmelen lukket sitt øye. Og så har vi ikke minst den flotte og inderlige nattverdssalmen O Jesus, for din alterfot. I Norsk Salmebok finner vi også de to salmene Hør nå godt nytt som på jorderik hendte og Kristus kom med vann og blod som ikke har vært publisert i salmebøkene for den norske kirke tidligere.
Vi siterer strofe seks (LR):
Gjøre barneflokken fager,
så i fred den fremad drager
syngende til paradis
Herrens navn lov, takk og pris!
Leif Haugen. Bergen, 14. mars 2011
Kilder:
Landstads reviderte salmebok (1970)
Landstads Kirkesalmebog (1869)
Hele salmen i originalutgaven
